Nå kommer beredskapsbølgen
Tre og et halvt år etter Russlands storangrep på Ukraina er nasjonal beredskap for alvor på toppen av dagsorden for fornybarbransjen.
I kjølvannet av invasjonen i 2022, var det først og fremst strømprissjokket som rammet Norge og næringen, med medfølgende strømstøtte og etter hvert innføring av den mye omdiskuterte norgesprisen for å roe situasjonen.
Men mens prisbølgen nå i stor grad har lagt seg, vokser beredskapsbølgen seg bare større og større.
Helt siden de grufulle angrepet har usikkerheten ligget der; er vi egentlig godt nok forberedt hvis et tilsvarende angrep skulle ramme oss? Og det enkle svaret er nok nei.
Krigsberedskap noe helt annet
Å la være å bruke penger nå, kan koste oss ekstremt mye mer i en krise.Det er forskjell på å håndtere ekstremvær, som er krevende nok, og å håndtere målrettede angrep på samfunnskritisk infrastruktur fra en krigførende part.
Digitaliseringen av kraftforsyningen gir i tillegg mange nye muligheter for å sette den ut av spill, hvis man slurver med cybersikkerheten.
Før sommeren satte NVE i gang et hastearbeid for å se på reparasjonsberedskapen, og nå kommer de første resultatene av det arbeidet.
Skjerpede krav
På direktoratets energidager i Oslo i midten av oktober varslet NVEs beredskapsdirektør Kristian Markegård en rekke skjerpede krav til sikkerhet og beredskap for alle medlemmer av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, de såkalte KBO-enhetene.
Et tydelig krav er at enheten må kunne håndtere angrep mot flere av sine kritiske funksjoner samtidig – og også ta høyde for at andre selskap rundt dem utsettes for det samme.
Det betyr blant annet at mer materiell må være handlet inn og stå i beredskap – og at ikke alle kan lene seg på de samme leverandørene i en krisesituasjon.
Utfordrende finansiering
En løsning for nettselskapene kan være å få etablert ytterligere felleslagre, for eksempel i regi av REN, som finansieres utenfor inntektsrammen. Men slikt samarbeid tar tid og mye tyder på at flere helst ønsker egne lagre for å være sikker på tilgjengelighet.
Med tydelige, felles krav fra myndighetene, som følges av investeringer alle nettselskap da må gjøre, vil reguleringen ideelt sett sørge for at alle får råd.
Men det vil samtidig være forskjeller mellom selskapene når det gjelder hvor store behovene er, noe som trolig vil bety at RME må se på mulige finansieringsmuligheter utenfor rammen likevel.
Lyse elmek-tider
For kraftprodusentene betyr økt beredskap, kombinert med en bølge av nødvendige rehabiliteringer og oppgraderinger av kraftverk, at elmek-leverandørene går lyse tider i møte.
Allerede er det en trend at kraftverk både pusser opp gamle komponenter og bestiller nye, slik at de har dobbelt opp hvis det verste skulle skje.
Ved effektoppraderinger bygges det nye enheter parallelt med gamle, slik at man har reservekapasitet hvis noe skulle falle ut, i påvente av nytt utstyr som det trolig vil ta lang tid å få på plass.
Beredskapsbølgen kommer med en stor kostnad, men også med et stort alvor. For å la være å bruke penger nå, kan koste oss ekstremt mye mer i en krise.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
