Alt klart for nye 21 GWh i Åmli
Ni i år etter at konsesjonen opprinnelig ble gitt starter Å Energi byggingen av Skjeggedal kraftverk i Åmli, som skal stå klart i 2028.
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, tok Å Energi i fjor fram igjen prosjektet i Skjeggedalsåna, som opprinnelig fikk konsesjon allerede 7. desember 2016.
Den gang ble det ikke noen utbygging av Skjeggedal kraftverk innen fristen på fem år, og NVE innvilget i 2021 en utsettelse av byggestarten til 7. desember i 2026. Den vil Å Energi nå overholde med god margin.
(Foto: Kjell Inge Søreide / Å Energi)
– Dette er en del av vår omfattende satsing på å øke den fornybare kraftproduksjonen for å bedre forsyningssikkerheten, bidra til reduserte utslipp, lavere kraftpriser, utvikling av ny næringsvirksomhet, flere arbeidsplasser samt skape verdier for eierne våre, sier Jan Erik Eldor, konserndirektør for vannkraft i Å Energi i en pressemelding.
Francis og Pelton
Selskapet skal bygge en liten inntaksdam for et uregulert magasin, med litt over en halv kilometer tunnel og 200 meter nedgravd rørgate til et kraftstsjonsbygg på om lag 200 kvadratmeter.
Der skal det stå to turbiner, en Francis på 4,4 MW og en Pelton på 1,3 MW, som skal utnytte et fall på henholdsvis 124 og 123 meter. Den samlede effekten blir dermed på 5,7 MW, med en anslått årsproduksjon på 21 GWh.
Det er Hywer som har fått hovedentreprisen, med Nomeland Maskin, Grunn Solid og Spetals Verk som underleverandører.
Digitalt løft
Prosjektet vil i tillegg etablere rundt en kilometer med tilkomstveier og skal også bidra til et digitalt løft i Skjeggedal.
Den lille grenda vest i Åmli kommune har til nå ikke hatt skikkelig bredbåndstilgang og har hatt dårlig mobildekning. Det skal nå rettes på gjennom et samarbeid mellom kommunen, Det Digitale Agder (DDA) i Agder fylkeskommune, Telenor, Glitre Nett og Å Energi Vannkraft.
Kommunen har bevisst brukt Å Energis prosjekt som katalysator for å få på plass infrastrukturen.
– Jeg vil berømme alle partene i samarbeidet, og spesielt Å Energi Vannkraft, for velvilligheten til å bruke tid og ressurser på å komme frem til dette unike samarbeidet og spleiselaget, sier ordfører Hans Fredrik Tangen i Åmli kommune, som lenge har jobbet for å få til dette.
Vil minimere inngrep
Samtidig innebærer kraftverksprosjektet inngrep i naturen, og Å Energi har planlagt for å så godt som mulig ta hensyn til natur og biologisk mangfold både i utbygging og drift av kraftverket. Det innebærer blant annet å unngå det de kan av flatehogst i utbyggingen.
– Ved at vi så langt det er mulig unngår å bygge på myrområder, vil karbon lagret i myr forbli urørt. Videre vil vi benytte lavkarbonbetong, som gir reduserte CO2-utslipp per kubikkmeter sammenlignet med vanlig betong, sier Eldor.
Les også:
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Småkraft henter flere kilowattimer fra det ville og vakre fjellområdet i Troms, men fikk problemer med en drikkevannskilde.
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
Åtte små rørturbiner på rekke skal hente ut enda flere kilowattimer fra Arendalsvassdraget. Dem er det ikke mange av i Norge.
Mugåselva Kraft får ja til både utsatt byggestart og en solid utvidelse av det planlagte småkraftverket i Voss, mot Statsforvalteren i Vestlands tydelige nei.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
Målet for forskningen er å utvikle en billig metode for kontinuerlig måling av virkningsgraden til turbiner i mindre kraftverk. Slikt måleutstyr vil kunne være til stor nytte for småkrafteiere.
Modalen Kraftlag valgte en ukonvensjonell løsning i kraftstasjonen på grunn av stor variasjon i vannføringen.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
