Elvia ikke fornøyd med Euroflex

Euroflex utvikler en kommersiell markedsplass for handel med forbrukerfleksibilitet i strømnettet. Tirsdag møttes partnerne i Oslo for å fortelle om sine erfaringer. De var mildt sagt sprikende.

Mens mange selskaper hadde klart å hente inn mange fleksible aktører, var ikke det tilfelle hos Elvia.

Prosjektleder for Euroflex i Elvia, Harald Husom, fortalte at selskapet har i underkant av 100 aktive såkalte longflex-avtaler, med samlet effekt på 3 MW. Dette er langtidsavtaler for reservasjon av lokal fleksibilitet.

– Det sier seg selv at det er litt lite for Elvia for å putte på et nytt datasenter, sa Husom.

Upålitelig

Euroflex-prosjektet er utvidet med en handelssesong også fra 2026-2027. Da ligger det an til endringer for Elvias del.

– Jeg tror vi vil vurdere minstekrav til budvolum. Det er ikke sikkert vi vil videreføre longflex-avtaler på 1 kW som vi har i dag, sa Husom.

Han tror likevel fleksibilitet vil få økende betydning i årene framover.

– Men markedsfleksibilitet slik vi har testet i Euroflex vil nok ikke være business as usual i Elvia fra 2027. Til det så er det for upålitelig og det er ikke tilgjengelig fleksibilitet til å løse noen reelle utfordringer ennå, sa Husom.

Han håper imidlertid at en koordinert markedsutvikling med Statnett vil kunne få en fart på fleksibilitetsmarkedet slik at det blir et reelt og godt verktøy.

Urettferdig kritikk

Nettselskapene bør se sine resultater i lys av valgene de gjorde om pris, rekruttering og generell tilnærming, oppsummerte en representant fra fleksibilitets-markedsplassen Nodes.

– Hvis de klarer å skrape sammen 40 MW med fleksibilitet i en by som Göteborg, skulle det ikke være noen grunn til at man ikke klarer det samme i Oslo, sa Nodes-representanten.

Det falt ikke i god jord hos Elvia.

– Vi har jobbet veldig mye med å forsøke å rekruttere. Derfor opplevde jeg sparket fra Nodes som litt urettferdig, sier Husom til Energiteknikk.

– Vi har brukt masse tid på kundemøter og å rekruttere, og vi ser det er vanskelig. Det er med bakgrunn i det vi ikke tror at vi har noen tilstrekkelig likviditet om halvannet år til å kunne løse reelle nettutfordringer ved å knytte til flere kunder, sier Husom, som også er leder for utvikling av Elvias kundedivisjon.

Kritisk infrastruktur

– Hvorfor er det så vanskelig?

– Jeg tror det er litt umodent hos tilbydere. Vi har hatt mye dialog med Oslo kommune, som skulle komme med masse assets, og de har glidd ut, av ymse årsaker. Litt forskjellige årsaker fra forskjellige typer anlegg, forklarer Husom.

– Hva slags typer anlegg er det?

– Bekkelaget vannrenseanlegg var for eksempel lenge nevnt som en stor ressurs som ville være tilgjengelig, men så er jo det kritisk infrastruktur, og da kanskje med for stor risiko å begynne å spille med det inn i et fleksibilitetsmarked. Det er sånne typer eksempler, sier Husom.

Han legger til at det også handler om temaer som IT-sikkerhet med hensyn til automatisk utkobling eller signalgang og andre ting.

Vil ha riktige priser

Husom forteller at Elvia har hatt en strategi der de forsøker å finne ut hvilke kostnader de tror vil være bærekraftige for nettselskapene.

– Så har vi hele tiden bedt aktørene komme med motbud hvis de synes det er for dårlig. Men vi tenker at det blir feil å bruke høye priser nå for å lokke til bordet, og så er det ikke de prisene som vi kan leve med i framtida, sier Husom.

– For fleksibiliteten er ikke verdt så mye?

– Det vet vi ikke.

– Men hva vil prisen være i framtida, for eksempel om tre år?

– Det er ikke lett å si. Hvis fleksibilitet blir dyrere enn å bygge nett, så bør vi kanskje bare bruke fleksibilitet fram til nettet er bygd, men da tar nettet over, sier Husom.

Fikk 600 kW i Østfold

– Hvor er det vanskeligst å finne fleksibilitet? Er Oslo litt spesielt, eller er det like vanskelig på Hamar og i Stange?

– I et annet område, nedre Glomma, Østfold, Fredrikstad, Sarpsborg, med masse tung industri, har vi virkelig lagt oss i selen for å rekruttere fleksibilitet. Og det vi har fått tak i, er et batteri på 600 kilowatt. Og da har vi hatt møter med næringsforeninger. Så jeg synes vi har prøvd, sier Husom.

– Hvordan skal dere få fleksibilitet om tre-fire år?

– Vi ennå litt famlende om markedet er den beste måten å få tak i det på, akkurat når vi trenger det, og der hvor vi trenger det. Det er ikke den erfaringen vi sitter med så langt, sier Lisbeth Vingås, prosjekteier for Euroflex i Elvia og selskapets direktør for rammevilkår.

Bilaterale avtaler

– Hva er alternativet?

– Vi kunne jo inngått mer bilaterale avtaler, sier Vingås til Energiteknikk.

– Ville det blitt billigere?

– Om det blir billigere eller ikke, er jo litt vanskelig å si, avhengig av hvordan det blir innrettet. Men det kan være sikrere. For da vet du at her har du et problem, og så inngår du en avtale der over en lang tid, så da vet du den er der, sier Vingås.

– Men hvis du skal prøve å løse samme problem med et marked, er du avhengig av at du har noen akkurat der du har problemet. Og det kan være krevende, fortsetter hun.

Avhengig av RME og Statnett

Vingås tror det er vanskelig for Elvia å holde liv i et lokalt marked alene.

– Vi er nødt til å ha en organisering som gjør at vi har en felles bruk av fleksibilitet hos oss og Statnett, sa Vingsås i sitt innlegg på konferansen, og påpekte at Elvia verken har ansvar for balanseansvar eller ansvar for flaskehalshåndtering.

– Vi er avhengig av at det organiseres på en måte som gjør at vi og Statnett kan bruke av de samme ressursene. Men det må være koordinert, og det krever en hel masse regler som ikke Elvia og Statnett kan bli enige om, det må være for hele bransjen, sa Vingsås.

Hun påpekte at det da trengs sentrale føringer fra reguleringsmyndighetene.

– For med en gang Statnett aktiverer noe i Elvias nett, skaper de driftsmessige utfordringer i vårt nett. Det trenger vi å vite om. Ellers blir det problemer andre steder, sa Vingås.

Les også:

Elhub og Statnett samarbeider om nytt fleksibilitets-register

Les også:

Tensio får bruke mer penger på Euroflex