Når Stortinget spør, må bransjen svare

Den muntlige høringen av de foreslåtte endringene i energiloven om prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, skulle ha funnet sted på Stortinget mandag.

Forslaget som det er lagt fram, er ikke vanskelig å stille seg bak. Du skal ha veldig gode grunner om du er uenig i at nasjonale sikkerhetstiltak ikke skal gå foran i køen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

I tillegg kommer forslagene fra komiteen i rasende fart og med korte frister. Her tror jeg at den muntlige høringen glapp for mange rett og slett fordi man ikke fulgte nok med i timen.

Må ikke takke nei

Likevel – bransjen sa altså fra seg en gyllen invitasjon fra komiteen å si noe om det som er det egentlige problemet, nemlig at det ikke er plass i nettet.

Og det problemet løses ikke ved enkeltvedtak.

Går man ned i forslaget ligger det mye egenskryt fra regjeringen om alt de har gjort for å få opp farten i konsesjonsbehandlingen og med nettutbygging generelt. Egenskryt kan jo være fristende og er litt på vei også en smule fortjent.

Men det trengs adskillig kraftigere tiltak.

Tar ikke inn alvoret

Vi savner at bransjen, og især Statnett, utfordres på å utnytte eksisterende kapasitet i kraftnettet i enda større grad enn i dag.Det må kraftigere kost til enn den regjeringen redegjør for i proposisjonen for å sikre ikke bare landets sikkerhetsinteresser, men også annen industri og øvrige kunder tilknytning

Sannheten er at nettinvesteringene må opp, farten må opp og dagens nett må kjøres “hardere” der det er mulig. Ett robust kraftnett er det viktigste beredskapstiltak vi har.

Forslagene tar ikke innover seg alvoret vi står i med manglende nettkapasitet og på sikt manglende kraftproduksjon, men bærer mer preg av flikking i eksisterende regler enn å bidra til ett ordentlig dytt i riktig retning, slik Riksrevisjonen for et år siden med rette pekte på.

Statnett må utfordres

Vi savner at bransjen, og især Statnett, utfordres på å utnytte eksisterende kapasitet i kraftnettet i enda større grad enn i dag. Herunder bør man også se på i hvilken grad man kan utnytte tilknytning på vilkår, hvor det en del å gå på.

Vi savner ytterligere grep knyttet til raskere konsesjonsbehandling. I dag erfarer vi at konsesjonsprosessene stopper opp i altfor stor grad, gjerne begrunnet i nye krav til utredninger. Tidvis kan dette se ut som ønsket om flere utredninger er større en behovet for å lande en konklusjon.

Vi tror også at det bør stilles frister til konsesjonsmyndigheten og at dette er mulig uten å gå på bekostning av en demokratisk og god saksbehandling.

Premierer trege nettselskaper

RME peker på at reguleringen etter deres oppfatning fungerer utmerket. Der er vi rungende uenig.Når det gjelder reguleringen av landets nettselskaper, stiller vi oss undrende til at det ikke tas på alvor at reguleringen først og fremst premierer de nettselskapene som investerer lite og ikke de selskapene som går foran og investerer tidlig.

En regulering som ble skrevet i en tid da det var overkapasitet i nettet, må revideres slik at man ikke premierer de som har gjort minst mulig. Det blir ikke raskere nettilknytning med en slik tilnærming.

Reguleringen bør også sikre at større investeringer som tas av beredskapshensyn lokalt av hensyn til nasjonale interesser ikke bæres av de lokale kundene alene.

RME en del av problemet

Rapporten RME kom med onsdag om «Status på RMEs arbeid med raskere tilknytning av nettkunder» peker også på at det er for svake insentiver til å redusere ventetiden.

Nå ser det ut til at RME på sin side selv sier nei til «alt» og slik vi ser det selv er en del av problemet når de blant annet peker på at reguleringen etter deres oppfatning fungerer utmerket.

Der er vi rungende uenig.

Må gi en skikkelig dytt

Vi må tørre å ta tak, og hadde vi gjort det før, ville dagens forslag om å prioritere nasjonale sikkerhetshensyn vært unødvendig.Husk at landets nettselskaper og deres eiere i all hovedsak landets kommuner og den norske stat skal sikres rimelig avkastning på kapitalen.

Da må reguleringen gjøre dette mulig for de selskapene som går foran og tar det samfunnsansvaret som vi er ganske trygge på at AS Norge ønsker.

Nå trenger vi regler som gir ett skikkelig dytt i retning mer kapasitet i nettet og mer kraftproduksjon. Vi må tørre å ta tak, og hadde vi gjort det før, ville dagens forslag om å prioritere nasjonale sikkerhetshensyn vært unødvendig. Et forslag vi altså stiller oss bak.

Alvorlig bakteppe

Og til slutt, bakteppet for forslaget i denne proposisjonen er alvorlig.

Vi trenger kraftnettet med tilhørende produksjon, også beredskapsmessig. Det viser all erfaring fra Ukraina.

Hvordan det kan sikres, må bransjen benytte enhver anledning til å snakke med politikerne om.