Stopper Statnett samfunnsutviklingen nordpå?
Statnett sin beslutning om full stopp i nettet i nord for Svartisen bør legges ut for analyse av eksterne eksperter, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
Av Jonas Løvdal, Distriktsenergi
Statnett trakk nylig i bremsen og innførte stopp i reservasjoner til fremtidig industriforbruk over 1 MW nord for Svartisen. Heller ikke tilknytning på vilkår skal kunne vurderes.
Helt stopp!
Det vil si at en rekke nye prosjekter eller nyetablering av bedrifter er utsatt og utviklingen av en hel region blir satt på vent på ubestemt tid.
Eksperter uenig
Statnett begrunner dette med for lite kapasitet i det eksisterende nettet, og for lite ny produksjon av strøm. For lite av alt med andre ord.
Statnett har det øverste ansvaret for nettet vårt, men de har ikke monopol på sannheten.Men spørsmålet er hvordan har de kommet til dette? Er også eksterne eksperter på kapasitet i nettet enig i situasjonen Statnett beskriver?
Svaret er nei! Nettselskapene i denne regionen er tydelige på at de kan vise at det er mye kapasitet som ikke benyttes i nettet, og de poengterer at det å bruke denne kapasiteten er nærmest risikofritt, fordi alle potensielle nye kunder er villig til å tilknytte seg på vilkår, om det skulle være nødvendig.
Det vil si at de kan kobles fra nettet, hvis situasjonen i nettet skulle tilsi dette.
Oppetid ikke alt
Statnett sitter med systemansvaret og har med dette ett overordnet ansvar for at det er «lys i lampa» over hele Norge til enhver tid. Det er et stort ansvar.
Men det må ikke tas til inntekt for at Statnett måler sin oppfyllelse av samfunnsansvaret utelukkende ut ifra hvor høy oppetid de har.
I så fall står systemansvaret og forståelsen av dette ansvaret i veien for å utnytte nettet maksimalt.
Bare 40 prosent i bruk
Vi opplever at lokale nettselskapene ser bredere på sitt samfunnsansvar. De skal bidra til næringsutvikling og en levende fruktbar region, og ønsker så langt mulig å utnytte nettet deretter.
Nord for Svartisen mener de at så lavt som bare 40 % av kapasiteten er brukt, mens Statnett mener det er stappfullt. Ikke all kapasitet kan brukes, på grunn av sikkerhet, men da er det mye kapasitet igjen uansett.
Hvordan kan virkelighetsopplevelsen være så forskjellige blant fagfolk fra samme disiplin?
Må se Statnett i kortene
Vi oppfordrer derfor Statnett til å gå tilbake til «forhandlingsbordet» og fortsette diskusjonen om mulige lokale løsninger for bedre utnyttelse av nettet.Vi har ikke fagekspertise på dette feltet, men når partene virker å være på forskjellige planeter i dette spørsmålet, mener vi det er på sin plass at begrunnelsene til Statnett bør legges ut for analyse av eksterne eksperter.
Statnett har det øverste ansvaret for nettet vårt, men de har ikke monopol på sannheten. Tvert imot må det ligge i deres samfunnsansvar at de skal fremheve tillitten til deres virke i samfunnet gjennom åpenhet og dialog.
Lokale vil ta kostnadene
Slik vi forstår utfordringen med tilknytning på vilkår, mangler Statnett digitale løsninger for å kunne stanse tilførsel av strøm til enkeltbedrifter, og dermed mener at tilknytning på vilkår ikke er mulig.
De lokale nettselskapene på sin side mener de kan gjøre denne jobben manuelt for Statnett og samtidig både ta kostnadene ved dettet og risikoen. Dette frem til Statnett har sin elektroniske løsning på plass som de selv sier kan ta opptil 10 år.
Merkelig fra Statnett
Er det så enkelt at Statnett bare ikke stoler på andre enn seg selv, og er villig til å stanse all utvikling i en stor del av landet, for å slippe å vurdere noe risiko et par timer i året?
Vi vet ikke, men vi synes det er merkelig når Statnett videre peker på at løsningen er å sikre mer produksjon i regionen fremover.
For etter det vi har lært skal Statnett sikre nettilknytning og har tilknytningsplikt som alle andre nettselskaper, mens kraftprodusentene skal etablere mer kraftproduksjon når konkurransen i markedet gjør en slik beslutning økonomisk forsvarlig.
Paradokset med å peke på produsentene forsterkes ytterligere når vi kjenner kraftprisen i nord siste år. De fremmer ikke akkurat investeringslysten – på kort sikt i hvert fall.
All kapasitet må brukes
I en tid hvor tilknytning til strømnettet er blitt et tilgjengelighetsgode er det helt vesentlig at kapasiteten i det nettet vi allerede har blir brukt fullt ut – det vil si at vi tar ut all kapasitet frem til det punkt hvor risikoen for driften av nettet setter naturlige begrensinger.
Dette synes for de fleste ganske enkelt og greit. Men når forskjellige driftsmiljøer har vesentlig forskjellige syn på hva som er ledig kapasitet, og hva som er forsvarlig drift, blir dette også et politisk fordelingsspørsmål.
Vi oppfordrer derfor Statnett til å gå tilbake til «forhandlingsbordet» og fortsette diskusjonen om mulige lokale løsninger for bedre utnyttelse av nettet. På den måten kan de motbevise det som synes som en gjengs oppfatning, nemlig at Statnett drifter nettet i overkant konservativt.
Jonas Løvdal næringspolitisk seniorrådgiver og nestleder i Distriktsenergi. Han har flere års erfaring som politisk rådgiver på Stortinget.
Ledige stillinger
Les mer:
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
