Ser beredskap i varme tanker
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
– Her i Kristiansand har vi en ganske sterk strømforsyning, men likevel kan den jo falle ut, sier Syvertsen til Energiteknikk mens stemmen lj0mer i veggene inne i en 30 meter høy ståltank i fjellet på Odderøya utenfor Kristiansand sentrum.
Som Energiteknikk har omtalt skal ståltanken, sammen med fem tilsvarende tanker i fjellanlegget, bli et gedigent varmelager for sørlandsbyen, knyttet til fjernvarmenettet i sentrum.
Varmtvannsbatteriet, et såkalt blått batteri, skal kunne lades med 12 MW og avgi 20 MW i drift, med en total lagringskapasitet på 1,2 GWh.
Tankene i fjellet vil avlaste behovet for elkjeler og annen spisslast i fjernvarmen i Kristiansand ved å ta vare på energi som i dag ikke blir brukt fra avfallsforbrenningsanlegget Returkraft og industribedriften Glencore.
Lokal beredskap
Konsernsjef Syvertsen, som har invitert oss inn i selve anlegget, mener denne typen lagringsløsninger vil gavne hele energisystemet.
– I vårt konsern, spesielt her i Kristiansand, har varmevirksomheten en veldig viktig rolle i beredskap og å få effekt inn i systemet, sier Syvertsen.
– Hvis vi kan bruke fjernvarmen for å løse en del av nettutfordringene, for eksempel i bysentrene her, så kan vi jo gjøre mindre inngrep i byen, bygge mindre nett, og heller bruke fjernvarmen som en avlaster til det, sier Syvertsen.
Ser til Ukraina
Han understreker samtidig fjernvarmens evne til å holde byen varm, også hvis kraftnettet skulle falle ut, og trekker parallellen til fjernvarmelandet Ukraina.
– Det er ikke så lenge siden jeg traff politikere fra Ukraina som forteller at de har strøm tre timer i døgnet i Kiev. Men de har varme, som de sier, påpeker Syvertsen.
– Det er jo fordi at de har fjernvarme der også, som varmer opp veldig mange av husene, legger han til.
Jobber med løsninger
Agder Energi Varme-sjef Andreas Storbukås understreker at fjernvarmen trenger strøm til pumper, men at de jobber konkret med økt beredskap for å holde fjernvarmen i gang også ved lengre strømbrudd.
Han peker på at Returkraft, som produserer både strøm og varme av overskuddsenergien fra avfallsforbreningen, kan forsyne og pumpe trykk rundt i byen for fjernvarmeselskapet, men at varmeselskapet har utfordringer med hvor lenge Returkraft kan gjøre dette fordi generatoren ikke er dimensjonert for å gå med så lav effekt.
– Så der jobber vi med løsninger, og vi må også se på reserveløsninger, sier Storbukås.
Totalforsvar
Han peker på at 2026 er totalforsvarsåret og at Å Energi har disse utfordringene høyt på dagsorden.
– Vi ønsker å få samfunnet til å fungere når strømmen er borte også. Vi ser på mulighetene vi har der, og om vi må ha reserveløsninger inn i enkelte kritiske tekniske installasjoner hos oss for å få det til å fungere, sier varmesjefen.
For Syvertsen er dette en del av konsernstrategien som handler om å bygge et best mulig kraftsystem der konsernet er.
– Så vi investerer nå kraftig i nett og vannkraft, sier Syversten, som samtidig understreker at varmevirksomheten i Kristiansand er en veldig viktig del av den lokale infrastrukturen.
– Spesielt her er det en viktig del av det å sørge for at vi løser samfunnets energiutfordringer, som er det oppdraget som vi har i Å Energi, sier Syvertsen.
Fullfører forprosjekt
Å Energi Varme, som har fått klarsignal til gjenbruken av de gamle oljetankene av Kristiansand kommune, er i ferd med å fullføre forprosjektet for å sjekke at tankene faktisk kan brukes.
– Vi utreder tekniske muligheter, hvilke tiltak vi faktisk må gjøre og økonomiske kostnader. Når det er avklart, og hvis vi får et grønt signal på det, må vi gå i ny dialog med kommunen om videre betingelser for anlegget, sier prosjektleder Bendik Høye i Å Energi Varme til Energiteknikk.
Planen er å kunne starte byggingen av lagringsløsningen neste år og at den blir satt i drift innen to år etter det.
Høye peker på at tankene står ganske ferdig, men at det fortsatt er usikkerhetsmomenter for prosjektet.
– Vi skal både gjøre tiltak inn i anlegget her, vi har mange komponenter som ikke er avklart av bestillingstid, og vi skal grave trasé og faktisk knytte dette til eksisterende fjernvarme, sier Høye.
“Frihetsenergi”
Besøket i tankanlegget var et oppspill til Fornybar Norges årskonferanse, om åpnet i Kristiansand torsdag, hvor også beredskapsaspektet ved et fornybart energisystem er et tema.
I sitt åpningsinnlegg trakk Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell blant annet fram den aktuelle oljepriskrisen på grunn av krigen i Midtøsten som eksempel på hvor verdifullt det er med fornybar energiforsyning.
Også Høyre-leder Ine Eriksen Søreide la vekt på “frihetsenergien” som hun mener de fornybare løsningene er, men understreket også hvordan utveksling av fornybar energi over landegrensene er viktig for beredskapen.
– Hvis det blir en krise eller krigssituasjon er ikke landegrensene så viktige lenger, sa Søreide.
Ledige stillinger
Les mer:
Uten kompensasjon for redusert elavgift vil Hafslund Celsio stanse utbyggingen av fjernvarme i Oslo og skrote varmegjenvinningen fra datasenteret Skygard.
Fjernvarmeselskapets manglende kontakt med Statsforvalteren har gitt i inngrep i sårbar vegetasjon, ifølge NVE.
Heretter skal det ikke være lov å bygge anlegg, som datasenter, hvis ikke bedriftsøknomisk lønnsom utnyttelse av overskuddsvarmen også blir etablert.
Oslofjord Varme hadde elkjel klar for å kutte gass-bruk i Mosjøen og utnytte lave kraftpriser, men nådde ikke igjennom hos Linea. Nå får nettselskapet refs for sommel fra RME.
Energidepartementet er ikke enig med sitt fagdirektorat NVE om at det trengs strengere strafferammer for miljøkriminalitet i kraftbransjen.
Strengere straff er nødvendig for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte konsesjonsvilkår på miljøområdet, mener NVE.
Statkraft har inngått avtale med en gruppe tidligere ansatte i Silva Green Fuel, som sikrer fortsatt drift av anlegget på Tofte.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.