Tensio advarer mot RME-feilslutning om lange byggetider
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
RME har foreslått kompensasjon for nettanlegg med lange byggetider. Årsaken er at lang byggetid i et prosjekt kan gi risiko for at nettselskap ikke oppnår rimelig avkastning. Den foreslåtte kompensasjonsordningen vi gjelde for transmisjons- og regionalnett for mer enn tre års ledetid.
Konklusjonene bygger på en teoretisk feilslutning om at referanserenten skal ta hensyn til alle ulemper ved investeringen, inkludert kapitalbindingen. Dette stemmer ikke.
TensioNettselskapene vil ifølge forslaget kompenseres med referanserenten på kapital som er bundet i mer enn tre år. Relevante byggelånskostnader, som allerede blir tatt hensyn til i den eksisterende reguleringen, blir trukket ifra. Kompensasjonen skal gis som et tillegg til årlig inntektsramme.
Administrativt krevende
Elvia skriver i et høringsinnspill at den skisserte løsningen gir for lav kompensasjon og at den er administrativt krevende å håndtere.
Selskapet foreslår derfor at RME endrer kravet til at kapitalen må ha vært bundet i to år.
En bedre og enklere metode ville ifølge selskapet likevel vært å inkludere anlegg under utførelse i avkastningsgrunnlaget på samme måte som all annen kapital.
Lede skriver i sitt innspill at kapitalen for anlegg under utførelse må kompenseres allerede fra det første året.
Høyre risiko
Før treårsgrensen må nettselskapene dekke alle kostnader uten å motta avkastning, noe som gir økt likviditetsbelastning og høyere risiko.
StatnettStatnett skriver at de støtter RMEs forslag, men også de løfter fram at en langsiktig løsning kan være å inkludere anlegg under utførelse i kapitalgrunnlaget. Denne løsningen er innført i flere europeiske land.
– Å inkludere anlegg under utførelse i kapitalgrunnlaget gjør at nettselskapene får avkastning underveis i hele byggeperioden, noe som reduserer kontantbehov, låneopptak, rentekostnader og risiko for negativ nåverdi, skriver Statnett.
En modell hvor det kun gis ekstra kompensasjon etter tre år, slik RME legger opp til, reduserer risikoen for at nettselskapene ikke oppnår rimelig avkastning, men den gir ifølge Statnett ikke de samme positive effektene for finansiering og risikoreduksjon gjennom hele byggeperioden.
– Før treårsgrensen må nettselskapene dekke alle kostnader uten å motta avkastning, noe som gir økt likviditetsbelastning og høyere risiko i prosjekter med lang byggetid i forhold til en ordning der anlegg under utførelse inkluderes i kapitalgrunnlaget, skriver Statnett.
Begrenset rom for taktisk tilpasning
En ordning med løpende avkastning under hele byggeperioden kan være mer effektiv for å støtte bransjens behov for både finansiering og risikohåndtering, noe som er viktig i en periode hvor det er behov for betydelige investeringer i norske nettanlegg, konkluderer Statnett.
RME omtaler i sitt forslag mulige insentiver til å forskyve aktivering eller starte prosjekter mot slutten av året. Det mener Statnett er teoretiske og ikke reelle problemstillinger.
– Store transmisjonsprosjekter følger lange og strengt koordinerte prosesser styrt av konsesjoner, entreprenørkapasitet, systemdriftsbehov og tekniske avhengigheter. Dette gir svært begrenset handlingsrom for taktiske tilpasninger rundt årsskiftet, skriver Statnett.
Mindre forskyvninger i sluttfasen gir heller ingen økonomisk gevinst, siden ordningen kun gjelder kapital bundet utover tre år, understreker selskapet.
Teoretisk feilslutning
Av selskapene som har sendt inn høringsinnspill, er Tensio mest kritisk. De påpeker at hvis RMEs modell innføres, blir kapital som er bundet opp i anlegg under utførelse uten avkastning i hele tre år.
Uten en rimelig avkastning vil det investeres for sent og for lite i nettvirksomheten.
TensioTensio påpeker at endringene RME foreslår, virker å være foranlediget av resultatene fra en ekstern rapport RME har fått fra Oslo Economics.
Rapporten konkluderte med at det ikke var grunnlag for å inkludere anlegg under utførelse i avkastningsgrunnlaget fordi dette ville gi risiko for overkompensasjon og uheldige insentiver. Videre konkluderte rapporten med at det først er ved lange bindingstider at det er påregnelig med en underkompensasjon av kapitalen.
– Konklusjonene bygger på en teoretisk feilslutning om at referanserenten skal ta hensyn til alle ulemper ved investeringen, inkludert kapitalbindingen. Dette stemmer ikke, skriver Tensio, og kaller det en teoretisk avsporing som utfordrer bransjens og kapitalmarkedets forståelse av referanserenten.
Uten substans
Referanserenten skal ifølge Tensio reflektere hva en velinformert rasjonell investor vil kreve i avkastning for å investere kapital i nettvirksomheten.
– Denne størrelsen er teoretisk og utledet av vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC). Når deler av kapitalen holdes utenfor, blir avkastningen på kapitalen lavere enn referanserenten i modellen, påpeker Tensio i brevet, som er skrevet av selskapets leder for økonomisk analyse og rammevilkårsanalyse, Vegard Strand.
I Oslo Economics-rapporten skrives det ifølge Strand at insentivene til å fullføre investeringene svekkes dersom anlegg under utførelse inkluderes i avkastningsgrunnlaget.
– Dette er et argument som er grunnleggende feil. Det er det sterke insentiver til å fullføre prosjekter da spenningssatte anlegg vil øke nettoppgaver, kostnadsnormer og sikre fradrag. Siden rapporten har konstruert en modellvirkelighet uten kostnadsnormer blir noen av drøftingene i rapporten uten substans, hevder Strand.
Negativ for verdiskapingen
For å sikre bransjen en rimelig avkastning og sikre nett i tide, er det ifølge Tensio nødvendig å erkjenne at anlegg under utførelse, arbeidskapital og nettkapital har like store kostnader og må kompenseres fullt ut med kapitalens alternativkostnad.
Tensio ønsker derfor å inkludere anlegg under utførelse i avkastningsgrunnlaget på ordinært vis i de ordinære fastsettelsene.
– Uten en rimelig avkastning vil det investeres for sent og for lite i nettvirksomheten. Dette vil være negativt for verdiskapningen i landet, skriver Strand.
I sine høringsdokumenter skrev RME at de tok sikte på at en eventuell forskriftsendringen skulle tre i kraft fra og med 1. september 2026 og at ordningen ville kunne gjelde fra og med vedtak om mer-/mindreinntekt for 2026.
Ledige stillinger
Les mer:
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
