
Energiklagenemnda lar nettselskapene pålegge støykvoter
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
I fjor sommer vedtok Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en metode for tilknytning og bruk av nettet. Der slapp industrien unna å bli pålagt støykvoter, slik Energiteknikk omtalte.
Nettselskapene har etter nemndas syn adgang til å stille krav om støykvoter, innenfor de rammer som følger av lov og forskrift.
EnergiklagenemndaStatnett, Lede, REN, Sygnir, Linja og Tensio klaget vedtaket til Energiklagenemnda, og nemnda har nå gitt klagerne medhold.
Klagerne var uenige i formuleringen i metoden om at «det skal fremgå av avtalen at kunden ikke er pålagt å akseptere støykvoter.» Hvis nettselskapene får innskrenket sin mulighet til å stille krav om støykvoter, ville det få negative virkninger for andre nettkunder, advarte de.
Har hjemmel likevel
RME var enig i at nettselskapene burde kunne stille krav om støykvoter før tilknytning, men mente det ikke er rom for dette i gjeldende regelverket, bortsett fra i tilfeller hvor tilknytningen ellers ikke vil være driftsmessig forsvarlig.
Derfor varslet RME at den gjeldende forskriften måtte endres for at nettselskapene skulle få adgang til å fastsette støykvoter.
Nettselskapene mente dette var unødvendig. Energiklagenemnda er enig.
– Nettselskapene har etter nemndas syn adgang til å stille krav om støykvoter, innenfor de rammer som følger av lov og forskrift, heter det i vedtaket, som Energiteknikk har sett.
At det må fremgå av avtalen at kunden ikke er pålagt å akseptere støykvoter, synes derfor ifølge nemnda «å være basert på en uriktig forståelse av regelverket, og hvilke begrensninger som følger av gjeldende rett».
Dersom en kunde er uenig med nettselskapet i vilkårene som er satt, vil dette kunne påklages til RME som en uenighetssak, understreker nemnda.
Uklare forarbeider
RME la i sitt vedtak til grunn at eksisterende eller nye nettkunder ikke kan pålegges støykvoter i forkant av at grenseverdiene brytes. Etter RMEs syn kunne nettselskaper etter gjeldende regelverk kun pålegge støykvoter der nye tilknytninger eller økt forbruk eller produksjon vil føre til brudd på grenseverdiene i leveringskvalitetsforskriften.
Hvis nettselskapet er «nødt» til å inngå slike avtaler med kunden, er det vanskelig å tolke tidligere uttalelser i forarbeidene som at slike avtaler skal være frivillig for kunden.
EnergiklagenemndaI slike tilfeller ville støykvoter etter RMEs syn være et alternativ til at kunden nektes tilknytning fordi tilknytningen ellers ikke vil være driftsmessig forsvarlig.
Energiklagnemnda påpeker i begrunnelsen for sitt vedtak at forarbeidene er noe uklare, men at en løsning der nettkundene selv må godta at de pålegges støykvoter synes lite praktisk, effektiv og hensiktsmessig.
– En kunde vil ikke nødvendigvis ha insentiv til å inngå en slik avtale om de vet at naboen eller konkurrenten like gjerne kan si nei. Dette vil dermed gjøre det vanskelig for nettselskapene å planlegge løsninger som sikrer oppfyllelsen av kravene i leveringskvalitetsforskriften, skriver nemnda i sitt vedtak.
Nettselskapets ansvar
Nemnda understreker at det er nettselskapets ansvar for å sørge for at summen av spenningsforstyrrelser holder seg innenfor angitte grenseverdier, i tillegg til nettselskapets behov for å inngå avtaler med den enkelte nettkunde for å begrense dennes forstyrrelser.
– Dette tilsier at slike avtaler ble ansett som et nødvendig tillegg til de offentligrettslige kravene som følger av forskriften. Hvis nettselskapet er «nødt» til å inngå slike avtaler med kunden, er det vanskelig å tolke tidligere uttalelser i forarbeidene som at slike avtaler skal være frivillig for kunden, skriver nemnda i sin begrunnelse.
Etter nemndas oppfatning stenger verken NEM § 4-6, leveringskvalitetsforskriften § 4-1 eller § 2-1, og heller ikke systematikken i leveringskvalitetsforskriften, for nettselskapenes adgang til å stille krav om støykvoter.
Ikke fritt fram
Selv om nemnda har kommet til at nettselskapene kan fastsette vilkår i tilknytningsavtalene som begrenser den enkelte kundes forstyrrelser, betyr dette ikke at nettselskap har full frihet ved utformingen av vilkårene, understrekes det i vedtaket.
– RME kan som reguleringsmyndighet kontrollere at de vilkår som nettselskapene fastsetter er objektive og ikke-diskriminerende, og uenighet mellom nettselskap og kunder om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet kan bringes inn til RME for avgjørelse, skriver nemnda.
















