Pelton og francis i skjønn forening
Modalen Kraftlag valgte en ukonvensjonell løsning i kraftstasjonen på grunn av stor variasjon i vannføringen.
Elvekraftverk har ofte flere enn ett aggregat på grunn av store variasjoner i vannføringen. Dermed oppnår operatørene maksimal fleksibilitet med å kjøre anlegget fra 100 prosent helt ned til under ti prosent.
Som regel har aggregatene lik design, bortsett fra noen ganger en forskjell i størrelse, oftest i forholdet 1:2.
Stor variasjon
Vi sikrer oss en god og akseptabel virkningsgrad over hele spekteret.
Simon Flatekval, Modalen KraftlagMen Modalen Kraftlag, og rådgivere fra konsulentselskapet Bystøl, tenkte enda lengre da de forprosjekterte og tegnet det helt nye kraftverket Budal II i Modalen kommune. De landet i stedet på en francis- og en peltonturbin på henholdsvis 2,2 MW og 1 MW.
Prosjektleder Simon Flatekval i Modalen Kraftlag forteller at de først regnet på flere alternativer, der den opprinnelige planen var en eller to francisturbiner.
– Men vi fant ut at vannføringen i elva i store deler av sesongen var så liten at en pelton er mest hensiktsmessig. Og når vannføringen i kortere perioder øker ganske mye, er francisturbinen god å ha, sier Flatekval.
– Da sikrer vi oss en god og akseptabel virkningsgrad over hele spekteret, legger han til.
5 prosent
Dette er en god løsning for denne elva.
Helge Skaaluren, Energi TeknikkHelge Skaaluren i Energi Teknikk, som har levert all elektromekanisk utrustning i tillegg til kontrollanlegg, forteller at det ikke er ofte at de leverer to forskjellige design til samme produksjonsanlegg.
– Det krever en del tilpasninger både på maskinene og på kontrollanlegget, men det har vi erfaring med fra før. Og dette er en god løsning for denne elva, sier han til Energiteknikk.
Han forteller at peltonturbinen kan produsere kraft helt ned i kun 5 prosent vannføring. Da er det nesten bare så vidt det kommer vann ut av røret.
Kapasitetsutfordringer
Peltonturbinen og francisturbinen har hver sin generator, men derfra er de koplet inn på samme transformator.
– Det er mest ut fra en kost-nytte-betrakting. Det blir billigere og sparer plass, sier Skaaluren.
Han forteller også at de fikk litt kapasitetsutfordringer i produksjonsperioden, som førte til 3–4 måneders utsettelse i prosjektet.
Den opprinnelige planen var at kraftverket skulle stått ferdig mot slutten av november 2025. Nå blir det hele ferdig i løpet av april i år.
65 millioner
Prisen på det nye kraftverket ender opp rundt 65 millioner kroner. Vannet kommer fra tyrolerinntaket gjennom et 1200 meter langt nedgravd rør rett inn i kraftstasjonen. Inntaksdammen er en rundt 40 meter bred og på det meste 4 meter høy betongdam.
– Vi hadde flaks med været i vinter, med lite frost og snø, sier byggeleder Håvard Engeseth til Energiteknikk.
Han forteller at de flyttet inntaket 150 meter lengre nedover enn først planlagt. Da sparte de rørmeter, og kunne også bygge en noe mindre dam. Det de tapte var kun 2–3 høydemeter.
Røret er gravd ned langsetter en gammel anleggsvei som BKK i sin tid bygde da de bygde kraftverkene lengre oppe i Stølsheimen, på andre siden av vannskillet.
En omløpsventil skal sikre kravet i konsesjonen om ikke å tørrlegge elva ved stopp av kraftverk. Ventilen åpner når kraftverket stopper og er åpen til overløpet i dammen har komme ned til avløpet.
9,2 GWh
Budal II er Modalen Kraftlags tredje produksjonsanlegg. Med en installert effekt på 3,3 MW og 100 meters fallhøyde, vil de produsere rundt 9,2 GWh årlig.
Kraftverket er bygd rett ved siden av Budalselva kraftverk fra 2005 på kun 300 kW, som produserer 1,5 GWh årlig.
Modalen er med sine cirka 350 innbyggere landets nest minste kommune målt i innbyggertall, samtidig som de er blant de rikeste kraftkommunene i landet. Eviny produserer en drøy terawattime fra tre større kraftverk oppover i Modalsvassdraget.
Ledige stillinger
Les mer:
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Bergen Vann er et av flere vannverk som utnytter mulighetene de har til å produsere litt småkraft på si. Turbinleverandørene merker økende interesse.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Hydro Energi var noen millimeter unna et totalt generatorhavari og sannsynlig brann på et ti år gammelt småkraftverk i Årdal i fjor høst.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
Ingen har før boret lenger med en ubemannet horisontal rigg enn det Norhard nå gjør i Skjerdal. I påsken kommer gjennomslaget.
Indre Salten Energi samarbeider med Småkraft AS om å utvikle programvare for å bruke batterier for å kunne levere til frekvensmarkedene og redusere balansekostnadene.
Det er usikkerheter i analysene, og småkraftutbyggerne må selv evaluere områdene og prosjektene, understreker NVE.
