Energiansvarlig i Zero, Jon Evang, mener 100-200 MW uttak fra Norge til oljefelter i britisk sektor ikke påvirker norske kraftpriser mye. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/Zero

Zero er positiv til kraftkabel fra Norge til oljefelter på britisk sokkel hvis oljebransjen samtidig blir med og bygger mer havvind.

Utvvidet med kommenatr fra Energi Norge.

Som Energiteknikk meldte mandag, har BP, Shell og Total bedt om å få ta ut 100-200 MW kraft fra Norge for å forsyne tre av feltene sine på britisk sokkel via en 300 kilometer lang kabel.

Statnett avventer beskjed fra Olje- og energidepartementet om hvordan de skal forholde seg til forespørselen. Energiteknikk har spurt departementet om det dette er greit å bruke norsk kraft på denne måten, så langt uten å få svar.

Klimadugnad

Miljøstiftelsen Zero er imidlertid positivt innstilt til forslaget, som kan redusere de årlige CO2-utslippene med 400.000-800.000 tonn.

– Norge kan stille opp på kraftdugnad for å fase ut fossil energi, hvis oljebransjen er med. Dersom Norge skal bidra med mer kraft til å elektrifisere plattformer, må oljebransjen bidra til å bygge ut mer havvind på norsk sokkel. Zero og andre aktører har tatt til orde for et mål om å bygge ut 3 GW havvind innen 2030, det vil gi mer enn nok kraft til å elektrifisere plattformer både på norsk og britisk sokkel. Slik bygger vi samtidig opp en industri som kan bli en viktig omstillingsnæring for Norge, sier fagansvarlig for energi i Zero, Jon Evang, til Energiteknikk.

– Men hva hvis oljeselskapene ikke vil bygge mer havvind, bør da planene om å ta kraft fra Norge til britisk sokkel stoppes?

– Havvinden trenger ikke nødvendigvis å være på plass fra dag 1. Men vi mener at en fremtidig fornybar energimiks i Nordsjøområdet må ha en betydelig større andel havvind, sier Evang.

Han mener det ikke nødvendigvis må stilles vilkår fra norske myndigheter om å om konkret havvind-utbygging for at Total, BP og Shell skal få elektrifisere de tre feltene med kabel fra Norge.

–  Liten betydning

100-200 MW tilsvarer et årlig forbruk på i størrelsesorden 800-1600 GWh.

– 100-200 MW er ganske lite, sier Evang.

– Så det har ikke så mye å si for kraftprisen?

– Isolert sett har det liten betydning. Men på sikt må kraftbehovet til økende elektrifisering av sokkelen møtes med mer havvind.

Feltene ligger nærmere Skottland enn Norge, men BP begrunner blant annet valget av tilknytning til Norge med at vi har et konsesjonsregime som har erfaring med slike tilknytninger. Det bør ikke bli noen sovepute.

– Da bør også britene legge til rette for at man kan elektrifisere plattformer, understreker Evang.

Jurisik avklaring

Kristin H. Lind, direktør for nett og entreprenør i Energi Norge er også positivt innstilt til prosjektet.

«Det er bra at vår vann- og vindkraft kan bidra til å kutte utslipp også utenfor Norge. Klimaproblemene må løses gjennom energisamarbeid på tvers av landegrensene. Sjøkabelen må oljeselskapene naturligvis betale selv, det samme gjelder eventuelle forsterkninger i det norske kraftnettet. Det betyr at norske forbrukere ikke må bære noen nettkostnader her. Så vil det nok være en del juridiske, økonomiske, tekniske og politiske spørsmål som må vurderes nærmere – både av Statnett og myndighetene», skriver hun i en kommentar til Energiteknikk.