Nei til eksportkutt

Kommentar av Øyvind Zambrano Lie, redaktør i Energiteknikk.

Høye kraftpriser gjør at blant andre Senterpartiet og Elkem tar til orde for å begrense krafteksporten. Ikke kun i situasjoner hvor vi risikerer rasjonering (hvor eksportrestriksjoner selvsagt er akseptabelt), men også som et middel for å få ned kraftprisene.

At Senterpartiet mener dette er ikke overaskende, siden partiet vil at vi skal være selvberget med det meste. At den kinesiskeide silisiumprodusenten Elkem gir uttrykk for det samme, fremstår pussig.

Ring tradingdesken

Hvis det regner lite i høst, kan prisene bli høye, enda høyere enn nå. Men det vil ikke nødvendigvis bli noen krise. En Arbeiderpartiledet regjering vil ikke ha noen problemer med å lage ordninger som kompenserer for høye strømregninger til privatpersoner som virkelig trenger det, for eksempel gjennom økt bostøtte eller midlertidig reduksjon i elavgiften.

De som ikke havner i denne gruppen, men som likevel vil sikre seg mot høye priser, kan allerede nå inngå fastprisavtaler som ikke er urovekkende høyt priset.

Sjefene i Elkem bør snakke med tradingdesken sin. Den kan sikre selskapet relativt billige kontrakter i mange år framover. Alternativt kan selskapet ligge åpent i markedet og gamble på at vi neste år får en repetisjon av fjoråret, men rekordlave priser. Med så solide eiere som Elkem har i ryggen, er det ikke sikkert det er så dumt.

Bedre sikret mot tørrår

Konsekvensen av Senterpartiet og Elkems forslag kan bli svært skadelige. Det deregulerte sammenkoblede nordiske og europeiske strømmarkedet har vært en velsignelse for Norge, både for økonomien og for naturen.

Vi har sluppet å bygge ut så mye kraft som vi ellers måtte gjort for å sikre oss mot tørrår, og dermed sluppet å sende mer vann enn nødvendig ubrukt på havet i våtår. Vi har isteden sendt kraft fram og tilbake til våre naboland, mens nettkundene har spart store penger på flaskehalsinntektene Statnett har dratt inn.

Dette er bygget på tillit og forutsigbarhet i samspillet med våre naboer. Man kan ikke gjøre endringer etter eget forgodtbefinnende uten at det får konsekvenser.

Hvis man skal ta forslaget om eksportkutt seriøst, hvordan skulle i tilfelle en begrensning av eksporten gjøres? Ved kun å stanse flyten på HVDC-kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og England? Eller skal AC-forbindelsene til Sverige også kuttes? Vi er en del av et felles nordisk synkronsystem. Vilkårlige kutt i enkelte forbindelser, enten det er AC eller DC, vil få store konsekvenser ikke bare for prisene, men for driften av kraftsystemet.

Felleskapet får inntektene

Et problem i debatten er at man ser isolert på kraftprisen, uten å nevne hvem som blir sittende igjen med pengene. De ekstraordinære inntektene av de høye prisene går stort sett til offentlig eide kraftselskaper. Inntektene fordeles til kommuner, fylker og til staten. En rødgrønn regjering, av alle, vil være svært godt skikket til å fordele disse pengene til de som faktisk trenger dem, og som rammes av høye strømpriser. Mens næringslivet som nevnt om nødvendig kan sikre seg kontrakter som utjevner pristoppene.

Norge har et av de best regulerte kraftmarkedene i verden. Vi har en rekke tiltak som kan settes inn før vi kommer til en situasjon der kraftrasjonering blir aktuelt. Det mest virkningsfulle av dem er energiopsjoner i forbruk, der Statnett helt sikkert på relativt kort varsel vil være i stand til å kjøpe inn store volumer nedreguleringsevne fra den kraftkrevende industrien, noe selskapene kompenseres for på markedsmessige vilkår, det vil si uten å tape på det. Regningen for det tar nettkundene via Statnett, og det går helt greit en gang eller to hvert tiår.

Hvis man skulle innført vilkårlig inngripen i markedet når prisene for noen blir ubehagelig høye, vil det svekke tilliten til kraftmarkedet, og investorer vil ikke tørre å investere her. De som investerer er nemlig avhengig av å vite at de ikke bare får med seg lavprisårene, men også får inntektene i år med høye priser. Selskaper skyr usikkerhet og vilkårlighet, noe spanske myndigheters inngripen i sitt strømmarked viser. Forutsigbarhet i reguleringen gir dermed på sikt mer og billigere kraftutbygging, til glede for den kraftkrevende industrien.

Ansvarlighet trengs

Sist vi hadde svært høye strømpriser, vinteren 2010/11, konkluderte NVE i etterkant med at kraftselskapene disponerte vannet i magasinene sine på en forsvarlig måte. Prisene ble høye, men kraftselskapene gikk ikke tom for vann. Ingenting tyder på at kraftselskapene de ti siste årene har blitt mer uansvarlige. Eksportkapasiteten har økt med tre nye kabler siden 2011, men prognosene og beregningsverktøyene har samtidig blitt enda bedre. Markedet, når det er så velregulert som i Norge, er langt bedre til å disponere vannet enn tilfeldige ad hoc-inngripener fra Stortinget eller regjeringen.

Under høyprisvinteren i 2010/2011 hadde vi rødgrønn regjering. Den grep ikke inn i markedet. Nå ligger vi også an til å få en rødgrønn regjering, med et langt større Senterparti enn sist.

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide svarte på Senterpartiets planer om å begrense krafteksporten at «det ikke er noe galt i å sjekke handlingsrommet», før han minnet om at kraften går begge veier og at vi i deler av året er avhengig av import.

At ikke Arbeiderpartiet tvert avslår forslaget, får vi tro er et utslag av at partiene nå skal i regjeringsforhandlinger. Tradisjonelt har ledelsen i Arbeiderpartiet vist ansvarlighet, og ikke latt seg lokke inn på populistiske veier, selv om den fikk en stri tørn under Acer-striden. La oss håpe og tro at det går bra denne gangen også.