Lunken til å reforhandle eksportavtaler
Regjeringen vil vente til den akutte situasjonen er over før den vil vurdere krafteksporten til Europa.
Øyvind Zambrano Lie
Tidligere i romjulen tok Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til orde for å reforhandle avtalene om kraftutveksling med utlandet.
– I avveiningen mellom forsyningssikkerhet og rimelige priser for næringsliv og industri på den ene siden, og at kraftbransjen har maksimal fortjeneste på den andre, velger jeg det første, sa hun i et intervju med Dagens Næringsliv.
Prioriterer akutt situasjon
I flere kronikker i Energiteknikk har også kraftekspert Einar Westre argumentert for reforhandling av avtalene.
Som Energiteknikk har omtalt, har energiminister Marte Mjøs Persen vært avvisende til å strupe krafteksporten fra Norge.
I forbindelse med Arnstads utspill er ikke statssekretær Amund Vik i OED stort mer entusiastisk.
– Akkurat nå må vi prioritere å løse den situasjonen vi står i med svært høye strømpriser, svarer Vik på spørsmål fra NTB spørsmål om regjeringen ønsker å reforhandle avtalene om kraftutveksling.
– Når vi er gjennom den mest akutte situasjonen, må vi vurdere hvordan vi best kan gå frem overfor våre naboland og Europakommisjonen for å håndtere konsekvensene av energiomstillingen i Europa og situasjonen i energimarkedene nå, sier Vik.
Snevre unntak
På Stortinget har Rødts Bjørnar Moxnes stilt nye spørsmål om hvordan en eventuell begrensning av eksport på utenlandsforbindelsene vil være i strid med Norges forpliktelser.
«EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm som en vare. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen artikkel 2.12 mellom EØS-landene og Storbritannia», svarer Persen.
Det er oppstilt noen unntak fra forbudet mot restriksjoner, «men disse unntakene er snevre», skriver Persen.
«EØS-avtalens artikkel 112 er en beskyttelsesklausul som gjelder generelt for alle deler av EØS-avtalen, men som det er en svært høy terskel for å benytte. Bestemmelsen slår fast at dersom ‘alvorlige øko¬no¬miske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter’ er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede beskyttelsestiltak. Bestemmelsen kan kun anvendes dersom vanskelighetene ‘kan vedvare’. Tiltakene skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er ‘strengt nødvendig for å rette opp situasjonen’. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som ‘forårsaker minst mulig forstyrrelser’ for avtalens funksjon. Beskyttelsestiltakene skal gjelder overfor alle avtalepartene», skriver energiministeren i sitt svar.
Mottiltak
En part som overveier å treffe beskyttelsestiltak, skal etter EØS-avtalen artikkel 113 meddele dette til de andre avtalepartene. Dersom beskyttelsestiltak fører til «manglende likevekt mellom rettigheter og forpliktelser etter denne avtale» kan de andre avtalepartene i henhold til EØS-avtalen artikkel 114 treffe nødvendige mottiltak for å gjenopprette likevekten.
Det finnes også en unntaksbestemmelse i EØS-avtalen artikkel 13. Denne bestemmelsen åpner for restriksjoner på import og eksport av varer dersom dette kan begrunnes ut fra blant annet hensynet til offentlig sikkerhet, skriver Persen.
«Regjeringen tar den ekstraordinære situasjonen i strømmarkedet på det største alvor», skriver Persen, og viser til kompensasjonsordningene som er innført for husholdningene.
Varsler evaluering
Hun skriver videre at «det er naturlig at vi evaluerer årets situasjon, for å finne læringspunkter for senere år».
«Det er også viktig å se på langsiktige tiltak. I Hurdalplattformen går det bl.a. fram at regjerings-partiene ønsker å nedsette en energikommisjon. Det framgår også av Hurdalsplattformen at regjeringen vil utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri», avslutter Persen.
