Mørke skyer over energiforskningen

Kommentar fra publisher i Energiteknikk, Stein Arne Bakken

Forsknings-Norge er naturlig nok ganske opprørt etter at forskningsminister Ola Borten Moe varslet kraftige kutt i tildelingen av midler fra Forskningsrådet, samtidig som han ga hele styret sparken grunnet dårlig økonomistyring.

Borten Moe mener Forskningsrådet har lovet bort mer penger enn de har fremover. Dette har skjedd i strid med de statlige bevilgningsreglene, og nå må det ryddes opp.

I en kronikk i Aftenposten og i en kommentar Energiteknikk har publisert tar det avgåtte styret, med konsernsjef Hilde Tonne i Statnett i spissen, til motmæle og kaller dette en oppkonstruert krise som kunne vært løst uten økt pengebruk og all dramatikken som er skapt.  De skriver at de har fulgt praksisen med tildeling av midler på bestilling fra departementet, og fått full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Riksrevisjonen har heller ikke kommet med noen merknader.

Penger på bok

Noe av problemet er at Forskningsrådet får sine årlige bevilgninger over statsbudsjettet, mens tildelingene går til forskningsprosjekter som varer i flere år. Dette er en kortsiktig og lite fleksibel måte å finansiere forskning på.

Over tid har det hopet seg opp penger «på bok» i Forskningsrådet, blant annet fordi det ofte tar tid å sette i gang FoU-prosjekter. Politikerne har gitt klar beskjed om at avsetningene må reduseres. For å få dette til, har Forskningsrådet tildelt midler som de ifølge statsråden ikke har, og kommet kraftig på minussiden.

Vi er enig i at det trengs en opprydding. Men det må først og fremst skje ved å se nærmere på den uheldige måten finansieringen skjer på, fremfor å gå til betydelige kutt i midlene som bevilges til Forskningsrådet.

Bekymrede energiforskere

Vi deler bekymringen som professor Ole Gunnar Dalhaug ved NTNU og forskningssjef Knut Samdal i SINTEF Energi gir uttrykk for i dette bladet om at slike kutt vil få store konsekvenser for energiforskningen. Ikke minst frykter de at det ikke lenger vil være mulig å delta i EU-prosjekter.

EU dekker en betydelig andel av kostnadene i slike forskningsprosjekter, men NTNU og SINTEF er avhengig av midler fra den såkalte REF-EU-ordningen som Forskningsrådet forvalter.

Denne støtteordningen har vært en suksess. Med SINTEF som den store aktøren, deltar norske forskningsmiljøer i flere hundre slike EU-prosjekter. Dette internasjonale samarbeidet gir betydelig kunnskapsoverføring, også til deltakende norske industribedrifter. For hver krone Norge investerer, får vi tre kroner tilbake.

Bør forske mer

I en tid det ropes på mer fornybar energi på alle bauer og kanter, vil være lite klokt å svekke forskningen, ikke minst innenfor energiområdet. Det vil utvilsomt være et økt behov for forskning for å kunne lykkes med å bygge ut betydelig mer fornybar kraft og utvikle et nytt og forbedret kraftnett, slik Strømnettutvalget legger opp til i utredningen som nylig ble lagt frem.

Vi møter ikke de mange utfordringene knyttet til det grønne skiftet og utfasing av fossile energikilder ved å satse mindre på forskning enn vi gjør i dag. Sammenlignet med andre land, ligger energinasjonen Norge ganske langt etter når det gjelder andel av BNP brukt på forskning.

Vi bør forske mer, ikke mindre.