Styringsmekanismen griper ikke ytterligere inn i vanndisponeringen

På en pressekonferanse i Oslo fredag varslet statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland at regjeringen vil innføre en styringsmekanisme som lovfester produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft. Vi skal være trygge på at vi alltid har nok vann i magasinene våre, var statsministerens budskap.

Den nye styringsmekanismen innebærer ifølge regjeringen at det stilles større krav til produsentene i situasjoner der det er utsikter til at magasinfyllingen kan nå lave nivåer. Gjennom dette skal eksporten kunne begrenses, var regjeringens budskap.

Styringsmekanismen skal innføres «i god tid før neste vinter».

Lund: – Som før

Etter at energiministeren fortalte at han ville ha på plass en styringsmekanisme for å sikre kraftforsyningen, har flere, blant annet RME, advart mot struping av eksport og måt å begrense kraftselskapenes rett til selv å disponere over vannet i magasinene.

Når man ser på de konkrete tiltakene, er det imidlertid lite som tyder på at det nye regelverket avviker noe særlig fra dagens praksis.

– Det som her foreslås og nå blir formalisert, har vært gjeldende i over et halvt år. Det er en rapporteringsordning, den går ikke inn i disponeringen av kraft, det er opp til selskapene selv å gjøre det, slik som før, sa Lund under pressekonferansen.

Ingen tallfesting

– Er det noen særlig forskjell på ordningen som har vært, med rapporteringsordningen, og det som skal komme nå?

– Det er ikke noen stor forskjell. Dette er å få den forskriftsfestet. I dag er den en rekke enkeltvedtak som ble gjort. Dette vil få den inn i en forskrift og få den permanent som et verktøy som ligger på bordet for oss. Men den etablerte arbeids- og ansvarsdelingen mellom bransje og myndigheter vil være som før, sier Lund til Energiteknikk.

Må lage strategier

Styringsmekanismen består av følgende tiltak:

• en formalisering av rapporteringsordningen for vannkraftprodusenter fra sommeren 2022
• krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten og adgang for energimyndighetenes til å føre tilsyn og kontroll med disse, herunder sanksjoner
• adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi
• tydeliggjøring av at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi

Strengt begrenset adgang

Det ble understreket at energimyndighetene allerede i dag har adgang til å gripe inn i produsentenes disponering i en rasjoneringssituasjon.

«Som del av styringsmekanismen legges det opp til at denne adgangen utvides til å gjelde på et noe tidligere tidspunkt. Adgangen til å gripe inn vil være strengt avgrenset, og kun gjelde i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og tydelig at produsentenes risikovurdering avviker klart fra myndighetenes», heter det i regjeringens pressemelding.

– Det foreslås ingen tallfesting av hvor lav magasinfyllingen skal være før noe må gjøres, og ikke noen tallfesting av hva som skal til for at man skal kutte eksport. Så på disse områdene får ikke myndighetene noen sterkere myndigheter enn det dere har nå?

– Det er ikke lagt opp til noen tallfesting av magasinrestriksjoner eller eksport. Også i dag er det jo slik at energimyndighetene kan gripe direkte inn hvis vi er i en rasjoneringssituasjon, sier Lund til Energiteknikk.

Skal presentere strategier

– Energimyndighetene har mulighet til å gripe inn der det er reell fare for mangel på strøm. Men det er ikke satt noe spesifikt nivå på hvor lite vann det må være i magasinene for at de kan gripe inn. Det er et sammensatt system som skal håndteres og vurderes ut fra det enkelte tilfelle., bekreftet Aasland under pressekonferansen.

– Når det gjelder de uforutsette tingene som ligger i vannkraftsystemet vårt, er det jo vannkraftprodusentene selv som best kjenner til det. Så strategiene blir viktige som en presentasjon fra vannkraftprodusentens side i dialogen med energimyndighetene, sa Aasland.

Symmetri

I regjeringens pressemelding slås det fast at «et velfungerende samspill mellom kraftsystemet i Norge og våre naboland forutsetter en viss symmetri i utvekslingskapasiteten, og at Statnett vektlegger dette mer enn tidligere».

Det vises til at eksportrestriksjoner i utgangspunktet er forbudt etter EØS-retten, «men kvantitative eksportrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning kan, på nærmere vilkår, likevel være tillatt når det er begrunnet i hensynet til forsyningssikkerheten».

Et visst EØS-handlingsrom

Ifølge Aasland har det vært en usikkerhet om hvorvidt og når eksportbegrensninger kan benyttes.

– Her finnes det imidlertid et handlingsrom innenfor EØS-retten vi ønsker å benytte. Jeg vil derfor tydeliggjøre at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene ved fare for knapphet på energi, også før vi kommer i en rasjoneringssituasjon for norske husholdninger og bedrifter, siteres Aasland på i pressemeldingen.

– Ingen endring

Når Energiteknikk spør Kjetil Lund om det det blir noen endring i hva som skal til for å kunne gripe inn og strupe eksport, svarer han dette:

– Det er ikke noen endring i det. Vi gjorde en vurdering av det juridiske handlingsrommet for eksportrestriksjoner i fjor høst, at det er et slik handlingsrom hvis det begrunnes i forsyningssikkerhet, og det er det vi snakker om nå også.

– Har dere blitt pushet på for å få laget mer omfattende ordninger?

– Jeg vil ikke kommentere de prosessene som har vært, men nå er det dette regjeringen legger fram, og så får vi i dag oppdrag fra regjeringen å komme med forslag til hvordan det kan gjøre rapporteringsordningen permanent, sier Lund.

Opprettholder etablerte ansvarsdelingen

– Synes du dette er fornuftig?

– Vi har gode erfaringen fra rapporteringsordningen og fra dialogen vi har hatt om disponeringsstrategiene. Det er fornuftig i den forstand at det opprettholder den etablerte arbeids- og ansvarsdelingen mellom bransjen og myndighetene, det er fremdeles bransjen som foretar de konkrete beslutningene om drifting av anleggene time for time, dag for dag, uke for uke. Det har tjent oss vel, og det er en forstandig måte å utnytte og forvalte en veldig viktig ressurs for Norge på, samtidig som vi nå får tydeliggjort samfunnsansvaret for forsyningssikkerhet, sier NVE-sjefen.

– Men tror du selskapene som følge av dette kommer til å være mer restriktive med magasindisponeringen enn de tidligere har vært?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg har inntrykk av at vi har en forstandig bransje som tar samfunnsansvar. Det er vårt inntrykk ut fra dialogen vi har hatt og som vi har sett i høst. Men nå får vi en formalisering av det, sier Lund.

På høring

Forskriftsarbeidet skal ifølge energiministeren sendes på høring i løpet av våren. Lovarbeidet tar Aasland sikte på å sende ut før sommeren, og få det opp så raskt som mulig for behandling i Stortinget.

– Slik jeg skjønte på Kjetil Lund er det omtrent ikke endringer fra i dag, annet enn at det  blir formalisert? Stemmer det?

– Rapporteringsplikten blir formalisert, vi legger krav om at de må utarbeide strategier for å opprettholde forsyningssikkerheten, og så er det å lovhjemle vannkraftproduusentenes ansvar for å opprettholde forsyningssikerheten, svarer Aasland.

– Kan trekke i nødbremsen

– Men hvordan skal de kunne klare å lage strategier når de ikke har noen tallfestet, hva skal de styre etter?

– Vannkraftprodusentene kjenner veldig godt sine magasiner og sitt kraftsystem, og de vet hvordan dette vil virke inn i situasjoner hvor situasjoner nærmer seg anstrengt. Det at de har strategier, som viser at de tar hensyn til situasjonen de faktisk befinner seg i, er viktig. Det vil være viktig i dialogen med energimyndighetene. Myndighetene kan gå inn og se på strategiene og om det er samsvar med vurderingene som energimyndighetene gjør. Energimyndighetene gir sanksjoner hvis de ikke har utarbeidet disse strategiene, og i ytterste konsekvens kan de trekke i nødbremsen.

– Så alle strategiene blir sett på av energimyndighetene?

– Ja, hvis situasjonen tilsier det, gjør de jo det. Men det kommer jo til å bli ført kontroll og tilsyn om at de har den type strategier, sier Aasland.