SINTEF-rådgiver mener CCS på Melkøya kan koste 832 kr/tonn

Som Energiteknikk skrev mandag, lener olje- og energiminister Terje Aasland (A) seg tungt på Equinors vurderinger av muligheten for fangst og lagring av CO2 på Melkøya.

Han påpeker at Equinor har kommet fram til at en løsning med CO2-håndtering (CCS) er svært dyr og svært ulønnsom.

Arealbehovet vil være stort, det vil kreve en betydelig utvidelse av Melkøya, man må bygge to ekstra gassturbiner for å drifte fangstanlegget, LNG-anlegget måtte stenges ned i et halvt år mens anlegget bygges ut og det vil ifølge Aasland og Equinor ikke være kapasitet i dagens CO2-rør og -lagringsbrønner til å håndtere økningen i CO2-volumene fra fangstanlegget.

832 kroner/tonn

På et seminar i regi av Bellona tirsdag morgen sådde Erik Lindeberg fra selskapet CO2 Technology AS grundig tvil om Equinors konklusjoner.

– 95 prosent av de ca. 960.000 tonn CO2 per år som i dag slippes ut kan fanges med et nytt fangstanlegg til en kostnad på 832 kroner/tonn CO2, sa Lindeberg.

Lindeberg er seniorrådgiver i SINTEF, der han jobber som konsulent på prosjektbasis. Lindeberg sto sentralt ved unnfangelsen av selve ideen om å lagre CO2 fra fossilt fyrte kraftverk i geologiske lag under havbunnen for klimaformål, og fikk midler fra Statoil til et pionerprosjekt om gasskraftverk med CO2-håndtering allerede i 1986.

832 kroner per tonn ville være langt billigere enn mange andre klimatiltak som gjennomføres i industrien og på sokkelen. Tiltakskostnaden per unngått tonn CO2-utslipp ved elektrifisering av Melkøya er for eksempel beregnet til 1700 kroner.

Skjønner ikke Equinors regnestykke

Lindeberg er svært kritisk til Equinors beregnede kostnad for fangst og lagring av CO2 på Melkøya, på hele 6877 kroner per tonn.

– Investeringskostnadene vil da tilsvare over 100 milliarder kroner. Jeg begriper ikke hvordan Equinor får det til. Jeg skulle gjerne sett beregningene. Det minner meg litt om for 30 år siden da jeg foreslo dette med å elektrifisere plattformer. Da kom Equinor med akkurat samme regnestykker. Ting var ti ganger dyrere enn hva jeg viste. Jeg fikk aldri tallene bak det, men de bare slo det fast, for da ville de ikke ha elektrifisering, sa Lindeberg.

I mellomtiden har som kjent Equinor og resten av oljebransjen skiftet syn på kraft fra land som klimatiltak.

Nok plass

Når det gjelder den påståtte mangelen på plass til CO2-renseanlegg på Melkøya, sa Lindeberg at det er god plass sydvest for gassturbinene (se illustrasjon).

– Dette trenger ikke så stor plass, sa Lindeberg.

Videre framholdt han at det eksisterende åtte tommers CO2-røret ut til feltet til injeksjonsbrønnene har tilstrekkelig kapasitet til å transportere all CO2 både fra LNG-anlegget og et nytt CCS-anlegg (ca. 1.66 millioner tonn per år).

– Mye ligger ferdig og klart her, bare bruk eksisterende infrastruktur, oppfordret Lindeberg.

Ny 132 kV-kabel

CCS-anlegget vil kreve 13 MW kraft og 81 MW varme. Men dette kan skaffes uten å bygge ut flere gasskraftturbiner.

Ifølge Lindberg vil energibehovet på Melkøya i 2029 med CCS øke til 260 MW kraft og 201 MW varme, totalt 461 MW. Da mangler man 94 MW til CCS og 20 MW til kompresjons, til sammen 114 MW.

Den eksisterende 132 kV-kabelen til fastlandet har en kapasitet på 80 MW. Equinor bruker 20 MW av dette, slik at det er 60 MW ledig kapasitet. Lindeberg foreslår derfor ganske enkelt å legge en identisk kabel på 80 MW, noe som gir en total kapasitet på 140 MW.

Til sammenligning vil Equinors omsøkte løsning kreve mellom 360 og 370 MW. Om uttaket er jevnt, tilsvarer det over 3 TWh per år.

Kort nedetid

Mer enn 97 prosent av anlegget kan ifølge Lindberg bygges mens det er full drift på LNG-anlegget, siden det kun blir tilknytning på to punkter, nemlig et CO2-rør og fem store gassdukter i tynnvegget metall som skal ta eksosgasssen.

– Det er de eneste punktene dette kobles på kraftverket. Jeg skjønner ikke de nedetidene Equinor opererer med. Jeg har vært offshore og ser hvordan ting gjøres der. Der har man det travelt, sånne ting gjøres på noen uker. Å koble på et rør, gjør man på noen dager når man har det travelt og det er nåverdien som står på spill, sa Lindeberg.

1,7 milliarder i nåverditap

Han understreket videre at utskilling av CO2 er godt moden teknologi, og at en rekke aktører står klare til å levere et slik anlegg, blant annet Aker Clean Carbon.

Selve kompresjonsanlegget vil ifølge Lindeberg koste 2,6 milliarder. En 82 MW koker vil koste 150 millioner, og påkoblingskostnaden vil være 200 millioner kroner.

– Så får vi et nåverditap ved at platåproduksjonen forlenges, fordi vi stopper produksjonen i 30 dager. Det er altså ikke snakk om en stans på et halvt år. Men nåverditapet for en stans på 30 dager er faktisk ganske mye, det er 1,7 milliarder kroner, sa Lindeberg.

Åpent regnestykke

Den store driftskostnaden er kraftkostnaden. Ved 1 kroner/kWh er den 710 millioner kroner per år.

Med en levetid på 25 år, driftskostnader på 4 prosent per år av de totale kapitalkostnadene og en kalkulasjonsrente på 7 prosent gir dette en netto nåverdi på minus 18,6 milliarder kroner. Siden det fjernes 22,5 millioner tonn CO2, gir det en kostnad på 832 kroner per tonn CO2.

Han understreket at han ikke hadde lest Equinors PUD. Det har heller ikke andre utenforstående, siden de relevante delene av den er hemmelig.

– Alle mine tall er åpne, man kan se hva kostnadene miner er og teste dem og kjøre dem selv, i motsetning til alle disse tingene fra Equinor, det er veldig skjult, sa Lindeberg.

Varanger Kraft skuffet

Mange i Nord-Norge har kritisert planene om elektrifisering. Direktør for samfunn og kommunikasjon i Varanger Kraft, Stein Mathisen, er en av dem. På seminaret påpekte at det i resten av Finnmark og i deler av Troms ikke vil være effektreserver igjen når Equinor har elektrifisering Melkøya.

– Det stopper masse gode fornybarprosjekter og industriutvikling som vi trenger sårt, sa han.

– Vi har stor tro på at Equinor kan finne løsninger som for eksempel CCS eller en kombinasjonsdrift mellom trykkforsterking via gasskraft og elektrisk overføring. Vi ser at det ikke er et alternativ i PUD som er levert, og vi er litt skuffet over det, sa Mahisen.

Minner om Utsira-kampen

I den påfølgende politikerdebatten tok Venstres Ola Elvestuen til orde for CCS på Melkøya, og mente situasjonen nå minner om kampen for elektrifisering av Johan Sverdrup-feltet i 2014.

– Den gangen var også det første svaret fra Equinor at det var for dyrt. Det var også regnet vekk, akkurat som jeg her opplever at det regnes bort. Jeg stoler ikke på tallene vi får presentert, sa Elvestuen.

Han mener CCS er et reelt alternativt.

– Det som kommer fram i dag viser at det er innenfor kostnadene som er rimelige. Det er nok litt dyrere for Equinor, men innenfor det som er mulig å gjennomføre. Dette blir en viktig kamp på Stortinget nå i vår, sa Elvestuen.

Undervurderer sprengkraften

SVs Lars Haltbrekken oppfordret regjeringen til å pålegge Equinor å utrede CCS.

Equinors prosjekt er kostnadsberegnet til drøye 13 milliarder kroner, og kommer dermed like under grensen på 15 milliarder for at prosjekter må behandles i Stortinget og ikke kun i regjeringen. Rødt Sofie Marhaug gjentok sitt ønske om Stortingsbehandling.

– Jeg tror regjeringspartiene undervurderer den politiske sprengkraften i saken, sa hun.

Energiteknikk har bedt Equinor om kommentar til kritikken og til Lindebergs kostnadstall, men har så langt ikke fått svar.