Klimautvalget: Lave kraftpriser bør ikke være hovedmålet
Klimautvalget foreslår mer småskala kraftproduksjon, politisk prioritering av hvem som skal få krafttilgang, strømstøtte som tar hensyn til effekt-sparing, og advarer mot å gjøre kraftprisen til et hovedmål i energipolitikken.
Øyvind Zambrano Lie
Klimautvalgets rapport «Omstilling til lavutslipp», som ble lagt fram fredag, tråkker nok på en del ømme politikertær. Det må vel da også sies å være noe av et ekspertutvalgs oppgave.
Rapporten har som mål å utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Utvalget avga en enstemmig rapport.
Det er ikke bare utvalgets anbefaling om om stans i oljeletingen som taler regjeringens politikk midt imot. Også deler av kraftpolitikken må ifølge utvalget endres.
I omtalen av kraftsystemet påpekes det at prosjekter som ikke nødvendigvis bidrar til omstilling verken i Norge eller globalt, kan utgjøre en vesentlig del av veksten i etterspørselen etter kraft mot 2040.
«Det er begrenset rom for å bygge ut ny kraft og nytt nett, og det er derfor uheldig om ny næringsutvikling fortrenger nødvendige klimatiltak», påpekes det. Klimautvalget mener det bør utredes en tydeligere prioritering som i større grad reflekterer samfunnsnytten på veien mot lavutslippssamfunnet av tilgang til kapasitet i kraftnettet.
Mer småskala-produksjon
Videre slås det fast at det bør tilrettelegges for mer utbygging av småskala kraftproduksjon i Norge.
«Småskalaproduksjon av energi, som sol på tak og mindre vindturbiner hvor det allerede er etablert annen infrastruktur, for eksempel ved industriområder, krever mindre nedbygging av natur enn tradisjonell storskala kraftproduksjon. Tilrettelegging for slike løsninger kan bidra til økt oppslutning om energiomstillingen».
Det påpekes også at en studie Multiconsult laget for Solenergiklyngen viser at det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak og fasader tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 65,6 TWh per år
Regjeringen har nylig gjennomført endringer for å legge til rette for mer lokal energiproduksjon gjennom enklere konsesjonsbehandling, «og dette arbeidet bør fortsette», slås det fast i rapporten.
Nedbetalte vannkraftverk
For at det skal lønne seg å bygge ut ny kapasitet uten subsidier, må kraftprisene reflektere utbyggingskostnaden, og ikke produksjonskostnaden i nedbetalte vannkraftverk, påpekes det.
«Et kraftsystem der ny produksjon setter prisene, vil gi store gevinster til produsentene av vannkraft. Legitimiteten til et slik system vil være avhengig av mekanismer for tilbakeføring av overskudd til forbrukerne», heter det i rapporten.
Lave kraftpriser ikke hovedmålet
Det understrekes at kraftpriser må tillates å reflektere at kraft er en knapp ressurs. Energikommisjonens mandat la derimot til grunn at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft skulle opprettholdes.
«Klimautvalget vil fremheve at kraftproduksjon ikke kommer uten kostnader for samfunnet og naturen, og at kraft, særlig i overgangen til lavutslippssamfunnet, vil være en knapp ressurs. Det er krevende å begrense energibruk dersom prisene er kunstig lave. Når prissignalet får virke, er det et viktig virkemiddel for å koordinere behovet for nye investeringer. Det vil gi insentiv til at det gjøres lønnsomme investeringer i kraftproduksjon og energieffektivisering. Kjernen i både klima- og naturkrisen er verdens overforbruk av ressurser. Å gjøre lave kraftpriser til et hovedmål i energipolitikken, er ikke et godt svar på denne utfordringen», påpekes det.
Kan bli nok kraft
Tilgang på kraft trenger ifølge utvalget ikke å være en vesentlig barriere for utslippskutt på mellomlang sikt.
«Selv om regjeringens ambisjoner på havvind bare delvis realiseres, kan det gi store kraftvolum relativt raskt. Regjeringens mål om utbygging av 30 GW havvind innen 2040 vil gi rundt 150 TWh årlig».
«Det vesentlige er ikke om 40 TWh blir bygget ut innen 2030, men at ikke klimaomstillingen forsinkes av manglende energiomstilling», påpekes det.
Planlegg for lavenergi
Ifølge utvalget er det langt færre ulemper ved å planlegge for et lavenergisamfunn, enn et høyenergisamfunn.
«Husholdninger som bruker mindre kraft er mindre sårbare for svingninger i kraftprisene, og mindre utbygging av ny fornybar kraftproduksjon vil gi mindre press på arealene», påpekes det.
Effekt-insentiver
Samtidig kan høye kraftpriser ramme enkelte husholdninger hardt.
«Det er viktig at velferdsstaten stiller opp, men ikke på en slik måte at insentivet til effektiv energibruk reduseres» eller at insentivene til å flytte forbruk til perioder med mindre belastning i nettet fjernes, påpekes det.
Det foreslås økt støtte til energieffektivisering, og at denne bør endres slik at den også når de med lav inntekt.
Utvalget påpeker at «krav til at tiltak for økt forbruksfleksibilitet alltid må utredes før tradisjonell oppgradering av nett gjennomføres».
Ikke kjernekraft nå
Klimautvalget understreker nødvendigheten av å respektere urfolksrettigheter i overgangen til et fornybart energisystem.
Utvalget sier verken ja eller nei til kjernekraft i Norge, men viser til Energikommisjonens konklusjon om at det ikke er en løsning for Norge nå, men at den internasjonale utviklingen bør følges tett.
Det foreslås også krav om utnyttelse av spillvarme ved nyetablering av industri og datasentre.
