Mattilsynet kritisk til flytting av Raggovidda III
Advarer mot oljesøl i sårbar drikkevannskilde, og er svært kritisk til at produsentene hemmeligholder innholdet av miljøfarlige stoffer i turbinbladene.
Som Energiteknikk har omtalt, har Varanger KraftHydrogen søkt om å flytte den planlagte vindparken Raggovidda III (103 MW) til området der Statkraft i sin tid planla for Laukvikdalsfjellet vindkraftverk. Dette ligger like nord for Raggoviddas trinn 1.
Initiativet for flyttingen kom fra reinbeitedistrikt 7 Rákkonjárga, som mente en flytting vil gi mye mindre forstyrrelser, merarbeid og andre negative konsekvenser for utøvelsen av reindrift enn med den konsesjonsgitte løsningen.
Innsigelse
Nå har Mattilsynet sendt en tilleggsutredning til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med hard kritikk av flytteplanene. Tilsynet begynner med å vise til sin innsigelse mot flytteplanene fra februar i år, som var begrunnet i at vindturbinene ville stå i nedslagsfeltet til drikkevannskilden til Berlevåg vannverk. Det vil være risiko for forurensing av både hovedvannkilden og reservevannkilden, under både anleggsperioden og under drift og vedlikehold.
Dette vil ifølge Mattilsynet være «i strid med kommunens egne restriksjoner i nedslagsfeltet, nasjonale forventninger, nasjonale mål for vann og helse, vannforskriften og krav i drikkevannsforskriften», går det fram av brevet, som Energiteknikk har sett. Det var NRK som først omtalte saken.
Mangler kjemi-barrierer
For å kunne trekke innsigelsen stilte Mattilsynet i februar krav om ny vannforsyning for Berlevåg vannverk med annen uavhengig kilde, som er tilstrekkelig beskyttet.
Beskyttelsen av drikkevannskilden og nedbørsfelt er tilpasset dagens enkle vannbehandling. Vannverket har ikke barrierer mot kjemisk forurensning i vannbehandlingen.
«Vindturbiner i nedslagsfeltet vil medføre at vannverkseier må gjøre en ny farekartlegging og en ny vurdering av hvordan det skal oppnås tilstrekkelige barrierer i vannforsyningen, med etterfølgende plangodkjenningsprosess hos Mattilsynet. Dette kan medføre økt vannbehandling og mer prøvetaking», skriver tilsynet.
«Leveringssikkerheten er per i dag ikke ivaretatt verken gjennom godkjent reservevannforsyning eller buffer i form av drikkevannsmagasin», skriver tilsynet videre.
Kritisk til ROS-analyse
Mattilsynet påpeker at tiltaket medfører både r sprenging, flytting av masser, bruk av store kjøretøyer med mye drivstoff om bord, vindturbiner med innhold av smørefett, olje og avisingsvæske.
«Avbøtende tiltak er foreslått, men menneskelige feil kan forekomme», påpeker tilsynet.
Tiltakshaver beskriver forurensninger under anleggsperioden og driftsperioden, men uten at det tallfestes omfang av forurensninger og betydning for drikkevannskilden.
«Det stilles derfor spørsmål ved hvorfor så mange forhold havner på grønt i ROS-analysen (risiko- og sårbarhetsanalyse red. anm.). Den mest alvorlige hendelsen havner på gult», skriver Mattilsynet.
Det er heller ikke belyst i utredningen fra tiltakshaver hvor lenge hovedvannkilden vil være ute av drift ved en alvorlig hendelse i nedslagsfeltet. Er det snakk om dager, uker, måneder eller år, spør Mattilsynet.
Hemmeligholder farlige stoffer
Mattilsynet advarer også mot forurensning fra turbinblader.
«Mattilsynet region Nord mener det er uakseptabelt at det ikke er kjent hva turbinbladene inneholder av kjemikalier, da vannverkseiers ansvar er å kartlegge mulige farer og innrette vannbehandling og beskyttelse av kilden ut fra denne kunnskapen», skriver tilsynet.
I utredningen fra tiltakshaveren estimeres det ifølge Mattilsynet en slitasje på turbinblad på ca. 3,5-4,5 kg/år, det vil si 35-45 kg i løpet av 10 år og 70-90 kg i løpet av 20 år.
«Oppbygging og belegg/coating til turbinbladene angis til å være en bedriftshemmelighet og dermed ukjent. Det er derfor ikke mulig å forutse betydning for drikkevannet», påpeker Mattilsynet.
På NVEs nettsider går det imidlertid fram at topplaget på turbinbladet (coatingen) kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Slitasje av denne kan derfor gi mindre lokale utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer sammen med mindre mengder mikroplast. Videre skriver NVE at hvis slitasjen får så stort omfang at den gir direkte utslipp av glassfiber, vil det være fare for utslipp av bisfenol A, som inngår i glassfiberblandingen.
50 gram mikroplast
Tilbakemeldinger NVE har fått fra norske vindkraftselskaper, tilsier ifølge regjeringen at en årlig slitasje på moderne turbinblader i størrelsesorden opp til 50 gram mikroplast per år per turbinblad.
EFSA (European Food Safety Authority ) har ifølge Mattilsynet i en ny vurdering av helsemessig betydning av Bisfenol A i næringsmidler satt tolerabelt daglig inntak for BPA til 0,2 nanogram per kilogram kroppsvekt per dag. Tidligere var denne satt til 4 mikrogram per kilogram kroppsvekt per dag. Den nye grensen er 20.000 ganger lavere enn den forrige, skriver Mattilsynet.
Umulig å lage prøveplan
I dag er altså kunnskap om omfang av avskalling og innehold av kjemikalier begrenset.
«Det vil være umulig for vannverkseier å sette opp en representativ prøvetakingsplan uten å vite hva som kan tilføres kilden. Drikkevannsforskriftens formål er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann, som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Dette er et folkehelse-spørsmål og det er avgjørende å vite hvilken betydning dette får for vannkildene, for å vite hvordan dette påvirker folkehelsa», skriver Mattilsynet.
Raggovidda III fikk i 2021 forlenget fristen for idriftsettelse til 31. desember 2026.
