Dverggås-problemer for Skaidi-Lebesby
Miljødirektoratet mener Statnett må søke dispensasjon for Skaidi-Lebesby, og advarer om oppmerksomhet fra utlandet.
Sommeren 2021 advarte Miljødirektoratet om at den kritisk truede dverggåsarten risikerte å kollidere i et nytt luftspenn som krysser Stabbursdalen på veien mellom Statnetts omsøkte 420 kV-linje mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark.
Dverggås er Norges sterkest truede fugleart. Det totale antall hekkende par har i perioden 2016-2023 ligget på rundt 50 par. Finnmark er det eneste gjenværende hekkeområdet i Europa, noe som gjør at andre land følger med på at Norge retter seg etter sine internasjonale forpliktelser.
Stabbursnes naturreservat er et ca. 16,2 kvadratkilometer stort våtmarksområde. Inne i reservatet ligger Valdakmyra, et særlig viktig rasteområde for denne truede fuglearten.
Dyr kabling
NVE ba i 2021 Statnett om tilleggsutredning av ulike alternativer for utbygging med 420 kV sjøkabel i Porsangerfjorden, som ville gjort at de helt unngikk å bygge i området. I 2022 ba NVE om utredning av nettløsning som ikke innebærer luftledning forbi dverggåslokaliteten ved Stabbursnes.
I sin tilleggs- og endringssøknad levert 12. juni i år skriver Statnett at de ikke ønsker å søke om konsesjon for sjøkabel, fordi krevende systemtekniske løsninger i tillegg til selve kabelløsningen gir store ekstrakostnader.
Statnett har også vurdert en løsning med kabel på land over en strekning på 4,5 kilometer. Det ville ifølge Statnett gitt en 400-500 millioner kroner, i tillegg til store naturinngrep.
«Med utgangspunkt i at det ikke er noen kjente tilfeller av fuglekollisjoner for noen av de eksisterende kraftledningene i Stabbursdalen samt den betydelige merkostnaden for et 420 kV kabelanlegg, vurderer Statnett at dette ikke er et alternativ som vi ønsker å søke om konsesjon for», konkluderte Statnett.
Avbøtende tiltak
Det Statnett derimot gjorde, var å levere søknad om luftledningstraseene for 420 kV i Stabbursdalen lenger vest og i større avstand til Valdakmyra sammenlignet med et tidligere alternativ. Ved at gjessene følger terrenget og vinner høyde, vurderer Statnett det som gunstig.
Statnett foreslår i tillegg fugleavvisere for å redusere kollisjonsrisikoen for dverggåsa, lavere master ved kryssingen av bekkedalen sør for Njallavárri, nedgravde toppliner og at 132 kV ledning bygges som jordkabel.
Sterk trussel
Etter å ha leste Statnetts tilleggssøknad, sendte Miljødirektoratet 2. november i år et nytt brev om saken, til Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet.
«Å legge 420 kV-ledningen i en trasé som utsetter dverggjessene for kollisjonsrisiko vil utgjøre en sterk trussel for den fennoskandiske dverggåsbestanden. Ethvert individ er viktig for overlevelsen hos den trua bestanden og hvert kollisjonstilfelle gir dermed tilsvarende negativ effekt for bestanden», skriver Miljødepartementet i brevet, som Energiteknikk har lest.
Andefugler er kjent for å være spesielt utsatt for kollisjoner mot kraftlinjer.
Ifølge direktoratet viser observasjoner at dverggåsa benytter en bred trekkorridor mellom rasteområdet på Valdakmyra og opp Stabbursdalen til hekkeområdet. På våren, i påvente av snøfrie arealer i hekkeområdet, går dette trekket flere ganger i løpet av dagen og i ulike høyder og retninger til og fra Valdakmyra.
«Miljødirektoratet mener sannsynligheten for kollisjoner med det omsøkte luftspennet er så stor at det klart tilsier behandling etter forskriften om prioritert art. Føre var-hensynet, som her er svært relevant, tilsier også slik behandling», skriver direktoratet.
Vesentlig skade
Selv om ingen av trasealternativene for ny 420 kV kraftlinje eller øvrige endringer av linjenettet direkte vil berøre arealene innenfor Stabbursnes naturreservat, vil bygging av ny 420 kV kraftledning som luftspenn for alle de omsøkte alternativene kreve behandling etter forskrift om prioritert art, understreker Miljødirektoratet. De er forvaltningsmyndighet etter forskriften, med Klima- og miljødepartementet som klagemyndighet.
På bakgrunn av den kritisk lave bestandssituasjonen, vil alt som påvirker overlevelsen for dverggjess negativt være å anse som «vesentlig skade på naturmangfoldet».
«Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 må dermed tillegges stor vekt i alle beslutninger som kan føre til en slik negativ påvirkning», skriver Miljødirektoratet.
Krever dispensasjon
Bygging av luftspennet krever dermed dispensasjon etter naturmangfoldloven § 24 femte ledd. Miljødirektoratet kan gi dispensasjon «dersom det ikke forringer artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling, eller dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødvendig».
Ved vurderingen av om vesentlige samfunnshensyn gjør tiltaket «nødvendig», vil det ha stor betydning om det aktuelle samfunnshensynet kan ivaretas på annen måte, for eksempel ved en mer miljøforsvarlig plassering, understreker Miljødirektoratet.
«Det er derfor av avgjørende betydning at slike alternativer er forsvarlig utredet».
Internasjonal oppmerksomhet
Direktoratet understreker at saken også kan vekke oppmerksomhet internasjonalt, siden de i flere saker har sett at naboland vier stor oppmerksomhet til trekkende arter i sine uttalelser til tiltak og planer i Norge.
«Vi mener det er hensiktsmessig med en oppdatert orientering til sekretariatet for Ramsarkonvensjonen om status i saken. Vi anbefaler en proaktiv rolle her, istedenfor at norske myndigheter må svare Ramsarsekretariatet på bakgrunn av henvendelser dit fra andre om saken. Vi vil som nevnt over også følge opp saken i forhold til Espookonvensjonen», skriver Miljødirektoratet.
Energiteknikk har spurt Statnett om de mener det kan være en risiko for at dverggåsa i Norge og Europa blir utryddet som følge av den nye kraftlinjen.
Statnett svarer at de har gjennomført konsekvensutredningen for naturmangfold i tråd med NVEs fastsatte program, og vurdert de ulike traséalternativene opp mot rødlistearter som dverggåsa, og at de basert på det anbefaler flere avbøtende tiltak. Videre påpeker selskapet at de i tilleggssøknaden har foreslått ytterligere mulige avbøtende tiltak (nevnt tidligere i artikkelen).
Skaidi-Lebesby
- Spenningsnivå: 420 kV
- Antall kilometer: 131 km
- Berørte kommuner: Hammerfest(tidl. Kvalsund), Porsanger og Lebesby
- Konsesjonssøkt: 15. desember 2020
- Forventet kostnad: 1550-1740 millioner kroner
Kilde: Statnett
Les også: Statnett pusher på NVE for å få behandlet linje til Varangerbotn
