Frykter lysvarsling kan forstyrre flyene
Gismarvik Vindkraft ber om utsatt start for behovsstyrt hinderlys av hensyn til Haugesund Lufthavn.
Tekniske og regulatoriske utfordringer er grunnen til at Gismarvik Vindkraft søker om utsatt frist for idriftsettelse av behovsstyrt hinderlys på sitt vindkraftverk i Tysvær kommune til i to år.
Luftfartstilsynet innførte nye regler om behovsstyrt tenning av hinderlys som trådte i kraft 1. januar i år, og krever at behovsstyrt hinderlys er i drift innen 1. januar 2025.
Som Energiteknikk nylig omtalte, har Odal Vind søkt om det samme, og de to selskapene begrunner søknaden svært likt.
Mange utsettelser
Olje- og energidepartementet gjorde i 2021 om NVEs avslag, og innvilget 24 måneders fritak fra kravet om behovsstyrt hinderlys på vindturbinene utenfor Haugesund. Fristen ble ytterligere forlenget i 2023, fram til Luftfartstilsynet fikk på plass regelverk for slik merking.
Men de nye reglene har gjort det vanskeligere å finne systemløsninger som oppfyller kravene uten å påvirke vindkraftverk og luftfart betydelig, skriver Gismarvik Vindkraft i nok en søknad om utsettelse.
Den nye forskriften krever at primær- (PSR) og sekundærradarsystemer (SSR) skal detektere luftfartøy på henholdsvis minst 1500 meter og 6000 meters avstand fra vindturbinene. Radarene må kunne detektere luftfartøy helt ned til 100 fot over bakken i alle sektorer innenfor disse avstandene, noe som er vanskelig i kupert terreng.
Flere radarer kan være nødvendig for å sikre full dekning, men dette kan føre til negative virkninger på luftfarten.
Nær flyplassen
Gismarvik vindkraftverk ligger ca. 11,5 km fra Haugesund lufthavn. Luftfartøy som ankommer og forlater flyplassen kan passere områder hvor de mottar spørrepulssignaler fra radarene, selv uten å aktivere hinderlysene. Dette kan føre til overbelastning av transpondersystemer og forstyrrelser i kommunikasjonen.
– Selv om dialogen pågår, er det fortsatt usikkert om radarstyrt hinderbelysning for Gismarvik Vindkraft kan implementeres, gitt gjeldende forskriftskrav og nærhet til Haugesund lufthavn, skriver selskapet.
I nacellene
Gismarvik Vindkraft foretrekker om sekundærradaren kan plasseres på nacellene og primærradaren på eller nær turbinenes oppstillingsplasser.
Hvis det derimot kreves en systemløsning hvor radartårn må plasseres langt utenfor prosjektområdet, vil man måtte forhandle med grunneiere, søke om utvidet konsesjonsområdet og avtale nødvendig infrastruktur, understreker selskapet.
Ledige stillinger
Les mer:
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
Statkraft søker om dispensasjon fra merkekrav for turbinene i Smøla, Hitra 1 og Kjøllefjord som skal rives innen 2030.
Nye Stokkfjellet 2 i Selbu kommune skal bestå av ni vindturbiner med tilsammen 54 MW installert effekt. I tillegg skal det utstyres med et batteri på 22 MW.
