Ikke misvisende om kompensasjon for effektutvidelser
Investeringer som primært gir økt effektkapasitet, gir vertskommunene relativt sett mindre inntekter enn investeringer i ny kraftproduksjon.
Av Lars Byenstuen og Åsmund Jenssen, Thema Consulting Group
Fornybar Norge omtaler i et innlegg i Energiteknikk Themas nylige rapport for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar om lokale kompensasjonsordninger for effektutvidelser og pumpekraftprosjekter i tilknytning til eksisterende vannkraftverk. Fornybar Norge hevder at rapporten gir et misvisende bilde av behovet for endringer. Vi imøtegår Fornybar Norges påstander nedenfor.
Mindre inntekter
En av påstandene som fremmes, er at vi bygger vår analyse på en urealistisk forutsetning om at effektutvidelser ikke gir økt energiproduksjon. Vi har analysert et slikt eksempel i rapporten for å illustrere de isolerte virkningene av økt effektkapasitet og presist beskrive sammenhengen mellom egenskapene til ulike typer investeringer og inntekter til vertskommunene.
Vi analyserer også eksempler der energiproduksjonen øker. Konklusjonene i rapporten er trukket på grunnlag av en samlet vurdering av ulike typer prosjekter som gir både økt effekt- og energiproduksjon, og av de ulike kompensasjonsordningene.
Et sentralt poeng er da at investeringer som primært gir økt effektkapasitet uten en tilsvarende relativ økning i energiproduksjonen, gir relativt sett mindre inntekter enn investeringer i nye kraftverk eller O/U-prosjekter som primært gir økt energiproduksjon.
Kompliserte konsekvenser
Konsekvensene av pumpekraftinvesteringer for grunnlaget for konsesjonskraft og konsesjonsavgifter er også komplisert. Fornybar Norge refererer til at NVE vurderer at kraftgrunnlaget øker med pumpekraftverk.
Dette bygger på materiale som NVE nylig har publisert på sine nettsider, der konklusjonen er basert på et spesifikt eksempel med pumping fra et nedre kraftverk til et øvre kraftverk med hvert sitt magasin. Det er imidlertid også mulig å tenke seg andre eksempler der virkningen ikke er like åpenbar. I tillegg kan fordelingen av kraftgrunnlaget mellom kommuner endres, noe som ikke er diskutert nærmere i vår rapport.
Naturinngrep
Avslutningsvis vil vi også påpeke at økte inntekter fra effektprosjekter og pumpekraft ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til at vertskommunene skal gi sin tilslutning til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i effektutvidelser og pumpekraftverk.
Inntektene må være store nok til at kommunene kompenseres for naturinngrepene og gi en rimelig andel av verdiskapingen i de prosjektene som ikke er marginale. I vår analyse viser vi at virkningene vil variere mellom ulike typer prosjekter, og at den samlede virkningen på inntektene til vertskommunene i noen tilfeller trolig vil være små. Det gjelder ikke minst i prosjekter som gjennomføres med utgangspunkt i eldre konsesjoner der konsesjonskraftprisen beregnes i henhold til individuell selvkost.
Når det gjennomføres omfattende investeringer, vil denne selvkosten øke kraftig og føre til en tilsvarende reduksjon i verdien av konsesjonskraften. I tillegg er virkningene på inntektene svært kompliserte, noe som i seg selv skaper usikkerhet for vertskommunene.
Det er derfor behov for å vurdere endringer i dagens ordninger for å sikre lokal aksept. Vår rapport går gjennom en rekke endringsforslag og peker på løsninger som balanserer utbyggers incentiver og vertskommunenes interesser.
Åsmund Jenssen er partner og Lars Byenstuen er seniorkonsulent i Thema Consulting Group.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
