Thema gir misvisende bilde av lokale effektprosjekter
Konklusjonen om at kommuner ikke vil tjene på effektprosjekter i vannkraften hviler på feilaktige premisser.
Av Lars Tennbakk Bockman, Fornybar Norge
Mandag skrev Energiteknikk om en rapport fra Thema Consulting Group på oppdrag fra LVK, som stiller spørsmål ved om kommuner kompenseres for effektprosjekter i eksisterende vannkraftverk. Rapporten gir en grundig gjennomgang av dagens regelverk for kommunenes kompensasjon fra vannkraftprosjekter. Dessverre hviler rapporten på noen feilaktige premisser, som gjør at Thema trekker feil konklusjoner.
Effektprosjekter har som formål å øke effekten i eksisterende kraftverk, slik at kraftverkene kan produsere mer strøm i når det er størst behov for det. Slik bidrar prosjektene til økt forsyningssikkerhet og mer stabile strømpriser.
Kommuner kommer godt ut
Fornybar Norge jobber for tiden med en egen utredning om hvordan slike prosjekter vil påvirke kommunenes kompensasjon. Det vi ser er at kommuner stort sett kommer godt ut av effektprosjekter.
For det første ser vi at alle slike prosjekter vil øke eiendomsskatten. Thema har et teoretisk utgangspunkt, hvor de ser på effektprosjekter hvor produksjonen ikke økes. Vi kjenner ikke til prosjekter som ikke øker produksjonen i det hele tatt. Grunnen til dette er at alle effektutvidelsene medfører mer effektiv utnyttelse av vannet. Mindre vann går til spille, slik at kraftverket kan produsere mer kraft. Dette øker eiendomsskattegrunnlaget, også hvis kraftverket er i «taket».
Ettersom taket i eiendomsskatten beregnes etter bruttoproduksjon (dvs. at man ikke trekker fra kraft til pumping), vil pumpekraftverk føre til enda større økninger i eiendomsskatten. I tillegg kombineres effektutvidelser ofte med nye overføringer eller pumper fra andre felt, som videre øker produksjonen, og dermed eiendomsskatten, i kraftverket.
Kraftgrunnlaget øker
I rapporten skriver Thema også at pumpekraftverk kan føre til reduksjoner i kraftgrunnlag, og dermed også i konsesjonskraft og konsesjonsavgift. NVEs vurdering er tvert imot at pumpekraftverk øker kraftgrunnlaget.
Effektprosjekter vil i de fleste tilfeller øke kompensasjonen til kommunene. Kommuner skal bli kompensert for ulemper kraftproduksjonen påfører dem. Ettersom dette er prosjekter i allerede utbygde vassdrag, vil miljøvirkningene og ulempene for kommunen og andre brukere ofte være begrenset.
Samtidig er dette langsiktige investeringer, med marginal lønnsomhet. De er avhengige av stabile rammevilkår over tid. Endringer i skattereglene kan øke usikkerheten rundt prosjektene, og føre til at færre prosjekter realiseres.
Vi mener at dagens regler i hovedsak ivaretar kommunenes interesser, og ser ikke et behov for endringer.
Lars Tennbakk Bockman er næringspolitisk rådgiver for økonomiske rammevilkår i Fornybar Norge.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
