Grønt lys for nye endringer i CO2-kompensasjonen
At prisgulvet på klimakvoter forsvinner og erstattes av et kompensasjonstak på 7 milliarder kroner, er ikke i strid med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.
EØS-tilsynet ESA godkjente onsdag de nye endringene i kompensasjonsordningen, som opprinnelig ble godkjent i september 2022, før nye endringer ble gjort og en ny ESA-godkjenning kom på plass i mars i 2023.
Ordningen skal kompensere for at EUs klimakvotesystem slår ut i økte kraftpriser i Norge. Formålet med ordningen er å motvirke såkalt karbonlekkasje, som vil si at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk.
2023-godkjenningen gjaldt innføringen av et prisgulv på klimakvoter i kompensasjonsordningen, som ble satt til 200 kroner per tonn Co2.
I april i år ble dette justert opp til 375 kroner, før Regjeringen ble enig med industrien om å fjerne gulvet og isteden erstatte det med et felles kompensasjonstak. Hvis kompensasjonen i løpet av et år overstiger 7 milliarder, vil kompensasjonen hver enkelt bedrift får gjennom ordningen reduseres proporsjonalt.
I tillegg ble det innført et nytt krav om at mottakerne av CO2-kompensasjon skal investere minst 40 prosent av mottatt støtte i tiltak for energieffektivisering eller utslippskutt i løpet av støtteperioden.
– ESA vurderer at disse endringene ikke påvirker ordningens forenlighet med EØS-reglene for statsstøtte og har derfor godkjent dem, skriver EØS-tilsynet i en pressemelding.
Ledige stillinger
Les mer:
Avfallsselskapet Bir legger karbonfangstplanen bort på grunn av manglende rammevilkår, men holder døra på gløtt hvis de skulle komme på plass.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.
Uten kompensasjon for redusert elavgift vil Hafslund Celsio stanse utbyggingen av fjernvarme i Oslo og skrote varmegjenvinningen fra datasenteret Skygard.
NVE fikk opp farten på saksbehandlingen i fjor, men framover vil de store prosjektene tas først. Småkraftforeninga ber energiministeren gripe inn.
Arbeiderpartiet har fredet småkraften for grunnrenteskatt ut stortingsperioden. Det skal mer til for å berolige småkraftinvestorene.
