Strømbransjen må selv ta grep

Vi som er i kraftbransjen er klar over at ikke alle forbrukere opplever strømleverandørene som hederlige.

Det sitter strømkunder i Norge med en snikende følelse av å kunne bli lurt når de får enda en oppringing med tilbud om en ny strømavtale.

Mye kritikk

Det finnes eksempler på at ladeavtaler er solgt til personer som ikke har elbilDet finnes rundt 80 ulike strømselskaper i Norge. Konkurransen er hard. Selv om de aller fleste er ryddige og hederlige, har flere strømleverandører fått kritikk for blant annet salgsmetoder og avtaletyper.

Det finnes eksempler på at ladeavtaler er solgt til personer som ikke har elbil, og pensjonister er blitt tilbudt strømforsikring som kun gjelder ved sykmelding. Noen av selskapene har heller ikke vært gode nok til å informere om angreretten, eller om hva påslaget på strømmen har vært, slik at det har vært vanskelig for kundene å sammenligne ulike strømavtaler.

Store deler er uberettiget

Samtidig er det store deler av kritikken som ikke har vært berettiget. Svært mange strømleverandører har opplevd forbrukere som mener strømselgerne har skylden for de høye strømprisene. Det er selvsagt feil. Den høye prisen skyldes at spotprisen på kraft har vært høy – ikke at marginen til de som selger den til deg er høy.

I 2022 var det gjennomsnittlige påslaget til strømleverandørene på 7,6 øre/kWh, av en strømpris på rundt 150 øre. Årsaken til de høye spot-prisene var som kjent prisene på gass på kontinentet, på grunn av Ukraina-krigen.

I Norge havner marginene hos de offentlig eide kraftprodusentene, ikke hos strømleverandøreneI Norge havner marginene hos de offentlig eide kraftprodusentene, ikke hos strømleverandørene. Disse pengene kommer i stor grad tilbake til fellesskapet – i form av skatt og utbytte, og de finansierer skoler, barnehager og eldreomsorg.

Mangfold av behov

Det har også vært kritikk om at det er mange ulike avtaler og vanskelig å navigere mellom dem. Det er en kritikk som er forståelig. Samtidig finnes disse avtalene av en grunn.

Våre medlemmer utvikler slike avtaler for å imøtekomme et mangfold av behov fra forbrukerne: Noen ønsker å styre hele hjemmet sitt via skyløsninger. noen vil ha solceller på taket, andre vil ha batterier i garasjen, noen vil ha strøm på fastpris, noen vil betale via Vipps. Ja, det er et mangfold av avtaler, men det finnes også et mangfold av strømkunder.

Det er et mangfold av avtaler, men også et mangfold av strømkunderDet er likevel ingen tvil om at en del av kritikken av strømsalgbedriftene har vært berettiget. Eksempler fra enkeltaktørers oppførsel har skadet bransjen, og bransjen må derfor selv ta grep for å gjenreise strømleverandørenes anseelse blant kundene.

Det jobber vi med å gjøre nå.

Norgespris gjør bransjestandard viktig

Det siste året har vi fått på plass en ny bransjestandard for avtaler om timespot, den såkalte “standardavtalen”. Denne vil gjøre det mye enklere for forbrukere å sammenlikne ulike strømavtaler.

For forbrukere som foretrekker en spotavtale – og de er det mange av – er fastbeløp og påslag per kWh de to aller viktigste tallene man må se på når man skal velge strømavtale.

Nå skal disse to tallene framgå tidlig og tydelig på enhver strømavtale som du inngår.

For kort tid siden lanserte regjeringen “norgespris”, en statlig ordning med tilbud om fastpris til 50 øre per kWh inklusive moms. Det har ikke gjort arbeidet med en slik standardavtale mindre viktig.

Ikke alle detaljer rundt norgespris er klare ennå, men mye tyder på at for å tegne en slik avtale må kundene ha en spotprisavtale i bunn. Derfor er det positivt for forbrukeren at bransjen har fått ryddet opp i vilkårene knyttet til spotprisavtaler gjennom lansering av standardavtalen.

Vil bli mer krevende

De neste årene vil det bli enda mer krevende.For folk flest kan kraftmarkedet av og til virke uoversiktlig. De neste årene vil det bli enda mer krevende.

Mer solkraft og vindkraft skal inn på nettet fra Europa, og det vil føre til større svingninger i kraftprisen.

I tillegg styrer Norge mot et betydelig strammere kraftmarked, når etterspørselen etter strøm stiger, samtidig som det ikke bygges ut noe særlig ny kraft i Norge.

Ifølge NVE vil strømprisen trolig øke opp mot et snitt på rundt 80 øre per kWh i 2030.

Strømleverandøren må bli rådgiver

Fornybar Norge mener at i et slikt urolig bilde må strømleverandøren ta rollen som en kunnskapsbasert og pålitelig rådgiver overfor sine kunder i det grønne skiftet, gi gode råd om strømsparing og hva kundene som ønsker det kan gjøre for å redusere og jevne ut sine strømkostnader.

Utfordringen er at norgespris risikerer å slå bena under både energieffektivisering og mer sol hos privatkunder.

Stortinget har satt et mål om 8 TWh ny sol innen 2030. Det målet er enda fjernere med norgespris.

For at strømleverandøren skal kunne gjøre en meningsfull jobb som rådgiver overfor sine kunder i det grønne skiftet må norgesprisen fra regjeringens side balanseres med tiltak som bygger opp under dette målet; for eksempel ved at Enova gjeninnfører en støtte til solpaneler på tak som gjør den like bra som den var før.

Bård Standal er viseadministrerende direktør i Fornybar Norge og har bakgrunn fra blant annet Statkraft og Statoilen. Standal har en MBA fra Norges Handelshøyskole (NHH), er jurist fra Unviersitetet i Oslo (UiO) og har studier fra INSEAD. 

Les også:

Når du lar bandittene i bransjen få hovedrollen