Glad for større politisk gjennomslag

Energisommer er en intervjuserie med folk i fornybarnæringen Energiteknikk har skrevet om det siste halvåret.

Oda Therese Gipling er daglig leder i Norsk Fjernvarme.

Hun ble ansatt i organisasjonen i 2022, etter seks år som politisk rådgiver i kommunalkomitéen på Stortinget. Hun har også sittet i bystyret i Trondheim for Høyre.

– Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år – og hvorfor?

– Det aller viktigste har vært å sette fjernvarmen på politisk dagsorden i alle forslag til reguleringer som har kommet noe brått på det siste året.

Arbeidet med å få fjernvarmen til å bli en del av Norgespris, sammen med en inkludering av fjernvarmen i strømstøtteordningen, har vært kjempeviktig og er nå en seier. Samtidig har det være et nært og avgjørende samarbeid med regjeringen og Stortinget for at ny energimerkeforskrift skulle vekte fjernvarme og kjøling riktig.

Det Norge først og fremst og mest av alt trenger innen energisatsing, er mer kapasitet i nettet.For flere av våre største medlemmer har det også vært helt avgjørende å få redusert avfallsforbrenningsavgiften, slik at Norge kan fortsette å håndtere eget avfall og utnytte lokal energi fra forbrenningen. Her ble det gjort et tett arbeid opp mot Stortinget i forkant av revidert nasjonalbudsjett og under forhandlingene. Resultatet ble et flertall for at avgiften skal reduseres til svensk nivå.

Her mangler det fortsatt midler fra finansdepartementet til å få til det faktiske kuttet i avgiften, men det er en seier at det nå er et flertall for å få avgiften på et nivå som gjør norske avfallsforbrenningsanlegg konkurransedyktige. Det betyr at avgiften i kroner og øre er den samme som Sverige betaler per tonn.

Disse gjennomslagene er viktig for energisystemet i sin helhet. Det Norge først og fremst og mest av alt trenger innen energisatsing, er mer kapasitet i nettet.

Den raskeste og enkleste måten politikerne kan løse dette på er å bruke mer fjernvarme til oppvarming av bygg. Da må det lønnes seg å produsere eller bruke fjernvarme. Politikernes grep med å sette fjernvarme på dagsorden det siste halvåret vil avlaste nettet og gi mer kraft til grønn omstilling og i større grad sikre framtidig verdiskaping.

– Hva er du mest stolt av?

Vi har ingen politiske fiender og alle ønsker konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme velkommen.Jeg er mest stolt av at alle medlemmene i Norsk Fjernvarme har brettet opp ermene og samlet seg for å gjøre fjernvarme mer synlig. Vi har samlet oss om mulighetene fjernvarmen representerer innen energisatsing. Alle bidrar til at vi tar mer plass.

Det er gjennomført utallige møter med politikere, vi er mer synlig i debattflatene. Det er gjort et grundig arbeid med flere større mediesaker, samtidig som vi bidrar med kronikker og debatter på sosiale medier.

Vi har god dialog med alle partier på Stortinget og jeg er stolt over at alle partiene mener det er viktig å satse på fjernvarme. Vi har ingen politiske fiender og alle ønsker konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme velkommen.

– Hva ser du fram til å komme i gang med etter sommeren?

– Jeg gleder meg veldig til å arbeide aktivt inn mot det som blir en ny stortingsperiode. Det har skjedd mye bra for bransjen det siste halvåret, så nå må vi sette en kurs for de neste fire årene.

Vi skal hjelpe politikerne med å øke fjernvarmebruken. Her blir det viktig for bransjen med økonomisk sikkerhet for investeringer og prosjekter for å konvertere større bygg som er låst til strømnettet, må bli en del av styringsavtalen til Enova.

Ny prisregulering blir også høyprioritet. Det er helt avgjørende for videre investeringer at vi vet hvordan prisreguleringen blir.

Jeg er også utrolig glad for å ha fått en ny ansatt med erfaring fra Brussel. Maiken Prestmo vil gjøre et arbeid med å følge reguleringer og dereguleringer fra EU.

– Energidebatten har vært intens de siste årene – hvordan synes du fornybarnæringen har håndtert det?

Norge er nybegynnere på kraftmangel. Det har preget debatten.

Det er ikke rart det blir konflikt når kommuner får nei av staten til å restaurere et naust, men i samme øyeblikk blir pålagt av staten å sette av et stort og godt likt fjellområde til kraftutbygging.Jeg har tidligere sagt at det kule har vunnet over det smarte innen energisatsingen de siste årene. De største, mest konfliktfylte, usikre, mest innovative og mest kostnadskrevende satsingene har blitt løftet opp, samtidig som det sikre, velfungerende, godt etablerte, konfliktfrie og minst kostnadskrevende har blitt glemt.

Jeg syns først og fremst politikerne kunne håndtert dette annerledes ved å ha startet med det enkleste først. Ikke alle energisatsinger må utredes.

Når det gjelder fornybarnæringen selv, så mener jeg vi må spille på lag med kommunene og innbyggerne for å unngå konflikt.

Jeg mener mye ville løst seg ved å styrke lokaldemokratiet. Kommunene burde få bestemme mer over egne arealer når det gjelder bygging generelt, mot at bygging og verdiskaping forplikter til å legge til rette for mer kraft og energi ved bygging.

Det er ikke rart det blir konflikt når kommuner får nei av staten til å restaurere et naust, men i samme øyeblikk blir pålagt av staten å sette av et stort og godt likt fjellområde til kraftutbygging. Her må staten finne en bedre balanse i sine innsigelser. Gulrot hjelper ofte.

– Hva forventer du av en ny regjering etter valget?

Jeg forventer mer handlekraft innen energisatsinger. Vi kan ikke bruke to eller fire nye år på kommisjoner og utredninger. Nå må det skje en målrettet satsing på de energibærerne vi vet fungerer.

Så forventer jeg grep som får ned konfliktlinjene. Og da kan en ny regjering starte med de konfliktfrie energiløsningene. Jeg håper en ny regjering og et nytt storting vil være mer realitetsorientert og gjøre grep som faktisk gir en klimainvestering og mer grønn energi raskt.

Det er mye som ser bra ut på papiret, men politikken må fungere i praksis. Vi har ikke råd til å pynte på teori og uttrykk om vi vil kytte klimautslippene globalt.

Jeg håper en ny regjering ser på hvordan Norge kan bidra globalt. En klimaavgift som øker eksporten av eget avfall og tapper oss for lokal energi er det motsatte av et globalt klimatiltak. Ordet bærekraft begynner også bli noe utvannet. Svenskene bruker ordet holdbarhet. Det gir mye mer mening og kan med fordel brukes mer enn bærekraft i en ny regjeringsplattform.

– Energibransjen er full av smarte, tekniske løsninger – hvilken er din favoritt?

– Dette spørsmålet tenker jeg umiddelbart at en ingeniør i bransjen ville svart bedre på. Jeg syns likevel det er spennende å se på hva teknologien vil bidra med framover for bedre rensing av CO₂ ved forbrenningsanleggene og hvordan karbonfangst og lagring på sikt vil bli mulig i større eller mindre skala.

Fjernvarmedagene i februar 2026 vil også dreie seg mye om AI. Det er ingen tvil om at framtidens vinnere er de som klarer å bruke disse verktøyene smart.

– Hva er den perfekte sommerferien for deg?

– For meg er den perfekte sommer å være i Frankrike med mye bading, varme dager og kvelder, god mat og drikke. Det er viktig for meg å være mest mulig ute og gjøre ting jeg vanligvis ikke tar meg tid til, i tillegg til å ikke skulle rekke så mye. Frankrike blir det også i år, så da satser vi på perfekt sommer.

– Hva gjør du for å koble av i sommer?

– Jeg har lært meg at det er viktig å koble av jobb for å ha masse jobbenergi på lager når høsten kommer. Og det der funker.

Å gå i fjellet, fiske eller lese bøker på en solseng ved sjøen er den mest foretrukne avkoblingen, men dette lar seg ikke nødvendigvis kombinere med en femåring som helst vil hoppe og sprette i sjøen.

Jeg kobler av med å ha tid til å lage god mat, svømme, gå små turer med barna og skrive litt på et bokprosjekt jeg har med en venninne. Det er fint å ha småprosjekter på sommeren.

Les også:

Reagerer kraftig på Finansdepartementets definisjon av «svensk nivå»

Les også:

Lyse søker dispensasjon for å samkjøre nett og varme

Les også:

Norsk Fjernvarme sier nei til Fornybar Norge