Vil ha et “tredje juridisk kjønn” i avtaleverket
Det holder ikke lenger å dele inn nettkunder som enten produsenter eller konsumenter. Hybridkundene må også inn i avtaleverket, mener Astrid Hilde i Glitre Nett.
Energisommer er en intervjuserie med folk i fornybarnæringen Energiteknikk har skrevet om det siste halvåret.
Astrid Margrethe Hilde er samfunnskontakt og advokat i Glitre Nett. Hun har tidligere hatt tilsvarende roller i Agder Energi, vært fullmektig i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik og juridisk rådgiver i Nav.
Hilde har også vært ordfører i Søgne kommune, vara til Stortinget og hatt flere verv i Arbeiderpartiet.
Hun er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo.
– Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år?
– Jeg har jobbet mye sammen med to arbeidsgrupper for endringer i rammevilkår i regi av Fornybar Norge.
Arbeidsgruppene består av representanter fra ulike nettselskap.
Gruppene er tverrfaglig sammensatt og arbeidet fasiliteres av Fornybar Norge. Den ene arbeidsgruppen ser på vilkårstilknytninger og den andre på forenklinger av anleggsbidragsordningen.
Vi må få inn et “tredje juridisk kjønn”, altså hybridkundene, i avtaleverket for tilknytnings- og nettleieavtalerDet tar for lang tid å bygge nett. Vi har for mange modne prosjekter i kø og vi som bransje har mye å gå på for å standardisere og forenkle våre prosesser.
RME skal levere forslag til forenklinger av anleggsbidragsordningen og denne arbeidsgruppen har jobbet for å gi RME sin referansegruppe innputt og forslag til nye regler.
Arbeidsgruppen om vilkårstilknytning jobber også godt sammen med Statnett for å operasjonalisere ulike type standardvilkår i nettselskapenes vilkårsavtaler med Statnett. Det er et mål at kundene møter de samme vilkårene for de samme nettnivåene uansett hvilket nettselskap kunden er tilknyttet.
– Hva er du mest stolt av?
– Jeg er veldig stolt av å ha blitt nominert og komme til finalen i Årets kraftkvinne. Det var en stor annerkjennelse!
– Hva ser du fram til å komme i gang med etter sommeren?
– Nå må vi i gang med å jobbe med nye standard tilknytnings- og nettleieavtaler.
Vi må prøve å forstå hvorfor motforestillinger oppstår og jobbe mer bevisst med å få til samfunnsaksept for våre prosjekter.RME sendte nylig ut et vedtak for normer for tilknytning over 1 MW. Jeg håper at bransjen kan samle seg om noen gode rammer og at vi får et godt tverrfaglig samarbeid.
Jeg tenker at vi må få tre typer standard tilknytnings- og nettleieavtaler.
Ett sett for rene produksjonskunder, ett for uttakskunder og en tredje kategori for hybridkunder – altså de kundene som både leverer kraft inn i nettet, men også tar ut kraft i større mengder, for eksempel større batterier.
Dagens avtalesystem har vært binært – enten så er du produsent eller så er du forbruker. I dagens kraftsystem i lokalt distribusjonsnett, hvor flere og flere produserer sin egen strøm og har støtte av batterier i større effekter enn før, må vi tenke nytt.
Vi må få inn et “tredje juridisk kjønn”, altså hybridkundene, i avtaleverket for tilknytnings- og nettleieavtaler. Her håper jeg å kunne være med å bidra med våre langvarige erfaringer med tilknytnings- og nettleieavtaler.
– Energidebatten har vært intens de siste årene – hvordan synes du fornybarnæringen har håndtert det?
– Jeg syns generelt vi har vært litt for introverte og til tider for navlebeskuende. Vi må prøve å forstå hvorfor motforestillinger oppstår og jobbe mer bevisst med å få til samfunnsaksept for våre prosjekter.
Da må vi ha mye mer, og mye tidligere, involvering i våre prosesser, for eksempel rundt valg av fremføringstrase til en ny lang linje.
Interessenter må få se flere alternativer og kommentere på hvilken linje de vil ha isteden for, som ofte skjer nå, å sende inn høringssvar som sier noe om hvilken trase de ikke vil ha.
Her kan det bli nødvendig med noen endringer som gjør det mulig med blant annet regionale samhandlingsarenaer, hvor også statsforvalter må få en rolle som gir tidlige, men konstruktive, innspill. Vi må styrke våre høringsprosesser slik at vi også får frem stemmene som er for og ikke bare de som er imot.
– Hva forventer du av en ny regjering etter valget?
– Jeg forventer at vi beholder samme regjering som er nå. Det ser slik ut på målingene og det gleder et gammelt Ap-hjerte.
Vi får ikke til noe av det vi vil uten at energipolitikken får bred støtte i stortinget.Men også en fornyet tillit til sittende regjering vil måtte bety betydelige forenklinger i regelverk, for eksempel i konsesjonsprosesser, og en styrking av NVE – særlig for raskere konsesjonsbehandlinger på nett.
Jeg forventer også at de faktisk får til et kraftforlik på Stortinget slik at vi kan få konkrete realiserbare tiltak for å nå klimamål.
Klimapolitikken må henge bedre sammen med energipolitikken – elektrifisering gir lavere utslipp. Det ser ikke ut til at politikerne tar inn over seg at man også må ha tiltak for å styrke energiforsyningen for å nå målene.
Alt starter med tilgang på kraft og nett. Og vi får ikke til noe av det vi vil uten at energipolitikken får bred støtte i stortinget.
– Energibransjen er full av smarte, tekniske løsninger – hvilken er din favoritt?
– Jeg er en stor tilhenger av ordningen med tilknytning på vilkår. Jeg har jobbet mye med avtaler og reguleringen på dette området.
Vi utnytter det nettet vi har bedre og får mer fleksibilitet inn i nettet. Et tiltak er struping av ladestasjoner. Jeg mener det bør komme nasjonale krav slik at alle ladestasjoner kan ha like vilkår for tilknytning og struping i hele landet. Glitre Nett er i gang med et prosjekt for dette.
– Hva er den perfekte sommerferien for deg?
En perfekt sommerferie for meg betyr masse tid til familie og venner. Den består av sol, sjø og båtliv hjemme i Homborsund, men også en tur på fjellet, gjerne på Hardangervidda. Da lades batteriene godt.
– Hva gjør du for å koble av i sommer?
– Det kommer litt an på været. Er det fint vær, tar jeg meg gjerne en lengre sykkeltur eller båttur.
Ledige stillinger
Les mer:
Eviny-sjef Ranghild Jansbu Fresvik bruker en uke etter sommeren på å gå turer med alle i ledergruppa og utvalgte talenter for input til høsten.
Åslaug Haga legger ikke skjul på at det var krevende å styre fornybarskuta gjennom en intens energidebatt. Nå gleder hun seg over tom kalender.
Mona Adolfsen mener det er svært uheldig at nettselskapene påføres arbeid de ikke blir kompensert for. På Arendalsuka tar hun kampen videre.
Kristin Vestmoen i Hafslund Kraft ser fram til en omfattende rehabilitering av selskapets tredje største kraftverk i Nes i Hallingdal.
Arva-sjef Eirin Kjølstad mener en prislapp for å reservere plass i nettkøen vil gi et mer presist bilde av de faktiske behovene i kraftnettet.
Kate Bragg mener kraftbransjen må tåle tyn for naturinngrep, men lover Elbits skal bidra til smartere bruk av det som bygges.
Tensio-sjef Audhild Kvam kobler av med dykking og musikkfestivaler etter et halvår preget av krevende strømbrudd og beredskap.
Oda Gipling i Norsk Fjernvarme gleder seg til å jobbe med et nytt storting til høsten, men først skal det kobles av med "perfekte" Frankrike.
