FFI anbefaler å vekte kraftforsyningen høyere ved dambrudd
Forsvarets forskningsinstitutt har levert rapport til NVE med innspill til revidert damsikkerhetsforskrift.
Innspillet er unntatt offentlighet, men på Vassdragsteknisk forum i slutten av januar la sjefsforsker Eirik Svinsås i FFI fram noen av hovedpunktene.
Hvis de bare vil skade folk, er det mange andre måter å gjøre det på.
Eirik Svinsås, FFI– Konklusjonen er at damforsyningen vil være mål i krig, og da bør vi ikke stille oss slik at dammer blir myke punkter i kraftforsyningen. Det er dumt. Det er jo bensintanken for hele systemet. Tapper du reservoarene, er det ikke gunstig, sa Svinsås.
Derfor er det ifølge forskeren viktig med beredskapsmessig sikring mot militære angrep på dammene.
– Effekt på kraftforsyningen bør vektes høyt. Nå er det slik i konsekvensklasse 1-4 at det også er mye vekt på nedstrøms flom. Det er viktig, men det er kanskje ikke så viktig for en angriper. Det er jo påvirkningen på kraftforsyningen som er viktig, sa Svinsås.
– Hvis de bare vil skade folk, er det mange andre måter å gjøre det på. Så det kan man vekte litt høyere enn man gjør i dag, la han til.
Mer presise treff
En annen konklusjon fra FFIs arbeid er at gjentatte treff fra droner og missiler nå er mer relevante trusler enn flyangrep, som typisk var det man tok høyde for tidligere.
– Skademekanismer mot en fyllingsdam er å få sendt inn et våpen som kan trenge inn og sprenge et eller annet sted inne i dammen, sa Svinsås.
For litt tyngre systemer, som kryssermisiler, er det veldig gunstig å ha større stein som det er spesifisert i dag.
Eirik Svinsås, FFIDroner og missiler har blitt stadig mer presise, og angrep kan gjentas.
– Men man må treffe nøyaktig nok flere ganger på nesten samme sted, påpekte FFI-forskeren.
Viktig kronevern
En tredje konklusjon fra FFIs rapport er at kronevernet fortsatt er veldig viktig.
– Det som skal til, er at man må ha et våpen som flyr fort nok, samtidig som bomben i nesa ikke knuses og går av. Det er en mekanisme der som skal få den til å smelle på riktig tid. Det er grunnen til at vi har kronevern, at vi får en kraftig nok smell til at det kanskje ikke virker, og i tillegg at den smellen gir en dårligere inntrengning, forklarte Svinsås.
Han mener det fortsatt er viktig å bruke stor stein.
– Man kan nok si at mot disse nyeste virkelig tunge dronene som kan komme i svært store antall, så kunne man nøyd seg med kronevernet som følge av behov for flomsikring i klasse 1 og klasse 2. Men for litt tyngre systemer, som kryssermisiler, er det veldig gunstig å ha større stein som det er spesifisert i dag, sa FFI-forskeren.
Beredskapsmessig nedtapping
Han tok også opp beredskapsmessig nedtapping.
– Man kan velge å tappe ned litt mer. Det er uheldig hvis reservoaret er helt fullt når det bryter ut krig, sa Svinsås.
Vi tenker å foreslå å lage en egen bestemmelse som gjelder kun beredskapsmessig sikring.
Andreu Barrufet, NVEUnntak fra krav for enkelte dammer vil ifølge Svinsås være fullt ut akseptabelt.
– Hvis det finnes en dam eller to som ikke er helt i henhold til kronebredde, for eksempel fordi det finnes noen dispensasjonsordninger, vil ikke det påvirke sårbarheten av hele kraftsystemet i Norge på en sånn måte at kraftsystemet blir et attraktivt mål. Så noen slike unntak mener vi man kan leve med, sa han.
Til slutt la han til at det bør bli bedre sikring av vannveier og manøverorganer både mot innbrudd og digitale innbrudd.
Svinsås ville ikke la seg intervjue om rapporten av Energiteknikk.
Direkte kobling
Seksjonssjef Andreu Barrufet i NVE svarer slik på spørsmål fra Energiteknikk om klassifiseringen av dammer i større grad bør ta utgangspunkt i kraftsystemet og i mindre grad i antall boliger som blir berørt av et eventuelt dambrudd.
– Klassifiseringen gjelder først og fremst for naturgitte laster, og for naturgitte laster er klassifisering fortsatt viktig og fornuftig, sier Barrufet.
– Jeg tolker det Eirik Svinsås sier slik at fram til nå har det vært en direkte kobling mellom høy klasse og beredskapsmessige krav, og at man kanskje skal se mer på om anlegg er viktig for kraftforsyningen og ikke nødvendigvis fordi et anlegg er i høy konsekvensklasse at det skal være krigsmål, legger han til.
Dermed må man se på mer enn bare konsekvensklasse.
– Konsekvensklasse kan være en av faktorene man ser på når man bestemmer om et anlegg skal ha beredskapsmessig sikring, men at det først og fremst er andre faktorer som tilsier at et anlegg bør sikres, sier Barrufet.
Vil foreslå egen bestemmelse
– Og dette kommer til å tas opp og gjenspeiles i den reviderte damsikkerhetsforskriften?
– Det stemmer. Vi tenker å foreslå å lage en egen bestemmelse som gjelder kun beredskapsmessig sikring, slik at det blir tydelig hvilke krav som er for naturgitte laster og hvilke krav som er for beredskapsmessig sikring av anlegget, sier seksjonssjefen.
– Gjenspeiler dette at dameierne og samfunnet i større grad framover bør bruke ressursene på å sikre mot energibortfall fra dammene?
– Ja, til en viss grad, men det vi ser veldig ofte er at tiltak som gjør dammer motstandsdyktig mot naturgitte laster også hjelper for beredskapsmessig sikring. Veldig ofte er det egentlig de samme tiltakene, så det er ikke så stor forskjell, understreker Barrufet.
NVE arbeider for at den reviderte damsikkerhetsforskriften skal kunne tre i kraft fra kommende årsskifte.
Ledige stillinger
Les mer:
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.
Beredskap i kraftnettet bør finansieres gjennom Norges NATO-forpliktelse til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet, mener Morten Groven i NVE.