Ber Esa åpne formell norgespris-undersøkelse
En rekke organisasjoner og selskaper har sendt dokumentasjon til Esa som skal vise at norgespris gir høyere strømforbruk, milliardgevinster for kraftprodusentene og inntektsfall i grønne næringer.
Advokatfirmaet CMS Kluge har sendt et 15 sider langt brev til Eftas overvåkingsorgan Esa med det som påstås å være omfattende dokumentasjon på brudd på statsstøtteregelverket.
Brevet, som ble sendt 22. april på vegne av aktørene som har klaget norgespris inn for Esa, viser hvordan ordningen bidrar til redusert salg av varmepumper, ildsteder og solceller, og argumenterer for at den er i strid med EØS-regelverket.
Dokumentet er oversendt fra Esa til norske myndigheter, som nå har fått anledning til å kommentere saken.
Esa oppfordres i brevet til å åpne en formell undersøkelse for å avgrense ordningens skadevirkninger og sikre at den er i samsvar med EØS-retten.
Kraftig forbruksvekst
Data fra seks nettselskaper skal ifølge CMS Kluge vise at norgespris øker strømforbruket hos husholdningene.
– Tallene viser at husholdninger med norgespris har hatt en markant høyere vekst i strømforbruket. I januar og februar økte forbruket i disse husholdningene med 4–6 prosent mer enn hos andre, sier seniorrådgiver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening i en pressemelding.
Det økte strømforbruket som følge av norgespris påstås å presse markedsprisen opp. Dette anslås å gi kraftprodusentene ekstrainntekter i milliardklassen og høyere strømregning for de strømkundene som ikke er omfattet av norgespris-ordningen.
Vil frikoble fra forbruk
Klagerne ønsker isteden en strømstøtte som gir insentiver for energisparing.
– Vi mener innretningen på norgespris må endres slik at utbetalt støtte frikobles fra faktisk strømforbruk. En slik endring vil samtidig bidra til at ordningen ikke kommer i konflikt med EØS-regelverket, sier Baardsen.
Blant aktørene som står bak klagen er Elektroforeningen, Norges Naturvernforbund, Norsk Varmepumpeforening, Norsk Varme og en rekke selskaper som leverer varmepumper, vedovner og ved. På listen finner vi også Flexibility, som leverer smart elbillading, solcelleselskapet Otovo og Høiax og Oso Hotwater, som leverer smarte varmtvannsberedere.
Brevet til Esa er et tilsvar til Energidepartementets brev til Esa 15. desember 2025.
Stor salgsnedgang
I brevet fra klagerne framholdes det at ordningen har medført betydelig salgsnedgang eller konkurser i bransjer knyttet til smart strømstyring, energieffektivisering, varmepumper, ildsteder og solenergi.
Forutsatt at salget av luft-til-luft-varmepumper i 2025 uten norgespris ville vært på samme nivå som i 2024, anslås leverandørene å ha tapt salg av om lag 12.562 enheter. Med en antatt gjennomsnittlig kundepris på 22.000 kroner ekskl. mva. per enhet tilsvarer dette et beregnet omsetningstap på rundt 276 millioner kroner.
Tilsvarende, dersom salget av vedovner i 2025 uten norgespris hadde vært på nivå med 2024, anslås tapet til 4 797 enheter. Dette innebærer et omsetningstap på om lag 120 millioner kroner, basert på en forutsatt gjennomsnittlig kundepris på 25.000 kroner ekskl. mva. per enhet.
Innføringen av norgespris forventes å redusere de økonomiske insentivene til bruk av ved, noe som kan medføre en etterspørselsnedgang på om lag 20 prosent. Ifølge analyser fra Thema Consulting kan et redusert vedforbruk på 0,7 TWh føre til et årlig omsetningstap på rundt 700 millioner kroner for produsenter og distributører, framholdes det i brevet.
Les også:
Les også:
Les mer:
RME sier inntektsreguleringen allerede har tatt høyde for kostnadene nettselskapene vil komme til å få som følge av ekstremvær og at generelle unntak kan svekke initiativ til forebygging.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell er glad for at stortingsflertallet ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av nettutbygging, men skulle gjerne sett konkrete tidsfrister.
Statnetts stopp for tilknytning av stort forbruk nord for Svartisen kan ikke løses med bedre overføring fra Helgeland, fastslår Linea og inviterer energiministeren på besøk.
Avfallsselskapet Bir legger karbonfangstplanen bort på grunn av manglende rammevilkår, men holder døra på gløtt hvis de skulle komme på plass.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
