Fornybar Norge reagerer på lav Ukraina-støtte
– Selv med den økte støtten til Ukraina går Norge fortsatt 850 milliarder i pluss på Ukrainakrigen. Vi burde betalt mer tilbake, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i Fornybar Norge.
Det ble i dag klart at regjeringen sier de vil øke støtten i Nansen-programmet fra 100 til 135 milliarder kroner, samtidig som de utvider programmet med tre år. I 2024 blir støtten økt med 5 milliarder kroner.
Braadland viser til at Norge i 2022 tjente om lag 1000 milliarder kroner ekstra på de høye olje- og gassprisene som følge av Russlands fullskalakrig mot Ukraina.
– Norge burde ikke gi mye, vi burde gi mest. Støtten til Ukraina vakler i Europa nå. Norge tjener penger på grunn av Ukraina-krigen, noe som blir godt lagt merke til i Europa. Danskene avskaffer nå feriedager på grunn av krigen, mens Norge fyller oljefondet på grunn av den, sier han.
Ny, tøff vinter
Energi er et viktig satsingsområde for norsk støtte til gjenoppbyggingen.
– Ukraina står foran en ny, tøff vinter. Russland retter bevisst angrep mot sivil infrastruktur, som kraftproduksjon og nettanlegg. Flere titusener av mennesker mangler strømforsyning, og områder langt unna krigshandlingene er utsatt for russisk terrorisme som gjør at de ikke har en stabil strømforsyning, sier Braadland.
Han understreker at på energifeltet kan Norge utgjør en forskjell.
Norske kraft- og nettselskaper har allerede sendt av gårde laster med materiell til Ukraina, påpeker Fornybar Norge.
Les også: Sender materiell til Ukraina
Kraftbransjen stiller opp
Blant annet har Agder Energi Nett, Haugaland Kraft, Fagne, Enida, Glitre Energi Nett og Statnett i samarbeid med NVE stilt materiell til disposisjon. Noen eksempler er donasjoner av aggregater, generatorer, kabler, høyspentbrytere, kjøretøy og diverse annet viktig materiell.
Hittil har over 50 norske aktører bidratt, noe som i europeisk sammenheng plasserer norsk energinæring høyt på listen over bidragsytere, mene Braadland. Transporten skjer i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som sender forsendelser ukentlig.
– Kraftnettet er en kritisk infrastruktur, noe den russiske terroren brutalt illustrerer. Norske nettselskaper stiller opp for sine kolleger i Ukraina og sender det vi kan, men behovet er dessverre bare økende, sier Braadland.
Les også: Økende interesse for å gi bort kraftutstyr til Ukraina
Ledige stillinger
Les mer:
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Varmepumpeanlegget på 60 MW skal sørge for at fjernvarmen i Oslo ikke taper energi på grunn av den kommende karbonfangsten fra avfallsforbrenningen.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
Oslos vil ha minst 400 MW solkraft i 2040. Det forutsetter at staten tillater kommunen å kreve sol på nye store bygg.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
