Lys vinner over mørket!
Gjenoppbyggingen av Ukraina går over i en ny fase, men det vil fortsatt være behov for investeringer og kunnskap, skriver Magnus Johansson i REN.
Av Magnus Johansson, REN
«Lys vinner over mørket! Ære Ukraina» er oversettelse av den ukrainske teksten skrevet på aggregatet som du ser til høyre, som ble skrevet av en person som bisto med frakten.
Frem til nå har vi via UCPM-ordningen (EUs ordning for sivilt beredskap), som i Norge forvaltes via Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB), fått sendt 149 forsendelser med 67 involverte donorer.
En av de siste forsendelsene, var det nevnte aggregatet på 60kVA, som ble donert av Clarksons Property Management AS.
Dette er et selskap som tilbyr administrative og strategiske rådgivningstjenester innenfor eiendomsbransjen i Norge. Aggregatet er et lite bidrag til energiforsyningen i Ukraina.
Seks ukers sperrefrist
Det var allerede for flere uker siden aggregatet ble lastet på en lastebil, som nå har kommet trygt over til Ukraina, og er mest sannsynlig allerede i bruk.
Årsaken til at jeg skriver om dette først nå, er føringer fra DSB, som koordinerer donasjoner til Ukraina gjennom den sivile ordningen for beredskap. De praktiserer en sperrefrist på seks uker før publisering av informasjon om donasjoner.
Dette gjøres av hensyn til sikkerheten rundt transporten.
Sikkerhet i førersetet
Norske aktører har nå donert materiell i over tre år og tre måneder. Mye av overskuddsmateriellet selskapene har hatt, er blitt sendt.
Magnus Johanson, RENNettopp sikkerhet er noe vi som bistår med donasjoner alltid har søkelys på. Vi må sørge for at materiellet kommer trygt frem. Vi gir heller aldri ut informasjon om hvem som har donert materiell, uten at dette er avklart med donor.
Alle som heretter kommer med mulige donasjoner kommer til å få informasjon knyttet til sikkerhet rundt donasjonen. Både for at donoren ikke går ut i mediene for tidlig og for at det er vår plikt å bevisstgjøre donor om risikoen.
Team Norge
Vi i Team Norge, som vi internt kaller oss (DSB, NVE og REN), holder alltid donasjoner konfidensielle. Det kan være utfordrende når vi ønsker å dele alt det gode vi har fått til. Samtidig er det dessverre nødvendig å synliggjøre dette arbeidet.
Norske aktører har nå donert materiell i over tre år og tre måneder. Mye av overskuddsmateriellet selskapene har hatt, er blitt sendt.
Derfor blir vi ekstra glade når vi får muligheten til å rette oppmerksomhet mot innsatsen.
Mye forskjellig er sendt
Vi får ofte spørsmål om hvilken type materiell som trengs.
Faktum er at vi har sendt mye forskjellig; alt fra bensindrevne sveiseaggregater, til komplette 24 kV felt. Mye av det som har blitt sendt, er overskuddsmateriell fra norske selskaper.
Ukraina har behov for mye.
Kontinuerlig utsending
Det viktige er at de tekniske spesifikasjonene stemmer og at behovet er der. Derfor har vi laget en oversikt over de tekniske spesifikasjonene som gir en god innsikt.
Oversikten kan sendes ut ved forespørsel, så bare ta kontakt så hjelper vi gjerne!
Vi sender materiell kontinuerlig. Riktignok er det litt mindre aktivitet nå enn tidligere, men donasjonene har til gjengjeld blitt litt mer omfattende.
Har ditt selskap materiell som dere tenker Ukraina har behov for, så stiller vi opp og bidrar i donasjonsprosessen.
Hundretalls turer
Norge har virkelig fått oppmerksomhet for hjelpen vi har gitt til Ukraina. I dette myndighetssporet har vi håndtert flere store donasjoner.
Men det er kanskje de små donasjonene vi blir husket for.
Slagordet “ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe” passer godt her. Da er det herlig å vite at det er flere aktører som jobber med donasjoner av materiell.
Vi har NUBAS, som har kjørt godt over 100 turer med brannbiler og ambulanser. Og så har vi Fritt Ukraina som har gjort masse godt for Ukraina.
Der er det ekstra morsomt er at grunnleggeren, Peter Frølich, var en av de første som donerte ett større diesel- aggregat gjennom oss.
Godt samarbeid
Vi samarbeider godt med begge disse organisasjonene. Vi har videreformidlet økonomiske donasjoner fra nettselskap til Fritt Ukraina, og til NUBAS har vi bidratt ved å donere et beløp per foredragsholder fra våre konferanser.
Dette er selvfølgelig noe vi kommer til å fortsette med.
Vi tror og håper at gjenoppbyggingen av Ukraina snart går over i en ny fase.
Da som nå, er det behov for investeringer og kunnskap. I dette arbeidet vet vi at både Norsk-ukrainsk handelskammer og Fornybar Norge blir, og er, sentrale partnere.
For det er jo faktisk slik at Norge er en stor energinasjon med mye kunnskap, og Ukraina trenger oss like mye som vi trenger Ukraina.
Så akkurat som for over 3 år siden, er tiden for handling inne.
Da vinner lyset over mørket!
Magnus Johansson er avdelingsleder for beredskap i REN og daglig leder i REN Transformatorberedskap AS
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
