Frykter ny konsesjonsordning svekker demokratiske prosesser

Regjeringen har foreslått å droppe kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger (KVU) for nye, store kraftledninger i transmisjonsnettet. Ordningen ble innført i 2013 etter Sima-Samnanger-saken.

Samtidig foreslår regjeringen å oppheve bestemmelsene om at kompetansen til å fatte vedtak om konsesjon etter energiloven til slike anlegg legges til Kongen i statsråd. Den alminnelige delegeringen av konsesjonsmyndigheten etter energiloven til NVE skal dermed gjelde også for de største kraftledningene.

Målet er å effektivisere prosessene og få ned ledetiden for nye transmisjonsnettanlegg, som nå ligger på mellom 7 og 14 år.

Kraftbransjen applauderer

Det er sjelden kraftbransjen er så samstemt i sine høringsinnspill som i denne saken. NVE, Statnett, Fornybar Norge, Tensio, Aneo, Lnett, Eviny og BKK støtter alle forslaget, og Glitre Nett går så langt som å «applaudere» forenklingene av konsesjonsprosessen.

Aktørene utenfor kraftbransjen er imidlertid overveidende skeptiske og kritiske til forslaget. Blant dem er Oslo kommune, som påpeker at både luftledninger og jordkabler har stor innvirkning på naturområdene og lokalsamfunnene som blir berørt. Kommunen er derfor bekymret for forslaget.

– Årsaken til bekymring er at tiltakene har samfunnsinteresse utover energibehov, og derfor mener vi at en utelukking av dagens brede behandling i regjering er uheldig av hensyn til avveining av behov, deriblant for lokale forhold, skriver kommunen i sitt høringsinnspill.

Frykter omkamper, rettssaker og forsinkelser

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) advarer mot at involvering av berørte parter vil bli mindre formalisert når vedtaksmyndigheten flyttes tilbake til NVE.

– Det blir ikke lenger krav om at KVU skal sendes på offentlig høring, og involvering skjer i regi av Statnett, og ikke som en myndighetsstyrt prosess. Denne formen for involvering er mindre forpliktende og mindre transparent enn en offentlig høring. Det er ingen garanti for at alle berørte parter faktisk blir involvert eller hørt, advarer de.

NJFF tror heller ikke de foreslåtte endringene vil gjøre at prosessene går raskere.

– Uten ekstern kvalitetssikring og offentlig høring av KVU, øker risikoen for at prosjekter med store negative konsekvenser for natur og miljø får konsesjon. Dette kan føre til omkamper, rettssaker og forsinkelser – stikk i strid med målet om raskere utbygging, skriver de i sin uttalelse.

Svekket forankring

Organisasjonen Kraftfylka er enig i at endringene neppe vil gi kortere ledetider.

– I tillegg vil forslaget kunne svekke de demokratiske forankringsprosessene som er nødvendig for å redusere konflikt og motstand mot nødvendig nettutbygging. Forslaget er i strid med regjeringens handlingsplan for nettutbygging, som konkluderer med at ordningen bør beholdes og videreutvikles, skriver organisasjonen i sitt innspill.

Dersom departementets forslag vedtas, vil den regionale medvirkningen ifølge Kraftfylka svekkes.

– Om fylkeskommunene kun skal «involveres» heller enn å få muligheten til å besvare formelle høringer, må administrasjonen i den enkelte fylkeskommune vurdere hvilke konsekvenser tiltaket kan ha og hvordan fylkeskommunen skal være involvert i nettutredningsprosessene. I dette ligger et krav til kapasitet og faglig kompetanse hos administrasjonen. Det er også en fare for at politisk nivå ikke blir involvert i saken, advares det i høringsuttalelsen.

Risikerer mer omfattende klagerunder

Store nettanlegg vi i mange tilfeller strekke seg over flere fylkeskommuner. Uten en overordnet behandling av KVUen i Energidepartementet, vil det være opp til de berørte fylkeskommunene å koordinere seg, noe som kan være krevende, advares det.

Organisasjonen mener det er naturlig å anta at disse store utbyggingene blir påklaget.

– Ved å begrense høringsrundene i forkant, risikerer man mer omfattende klagerunder, som likevel må behandles av departementet, skriver Kraftfylka.

Organisasjonen legger vekt på at KVU-ordningen gir berørte regioner formell og politisk medvirkning i store utbygginger.

– Politisk forankring av prosjekter som dette styrker legitimiteten til tiltakene, skriver Kraftfylka.

Etterlyser uavhengige aktører

Innlandet fylkeskommune er også kritisk til om avvikling av KVU-ordningen faktisk vil bidra til redusert tidsbruk.

– Vi mener man står i fare for å svekke de demokratiske forankringsprosessene hvis man avvikler KVU-ordningen, skriver fylkeskommunen

Naturvernforbundet legger i sitt høringsinnspill vekt på at det er behov for tidlig involvering av sivilsamfunnet i slike saker.

– Det er behov for grundige behovsvurderinger og vurderinger av mulige konsepter, som kan ettergås av uavhengig aktører, slik at det ikke er utbygger som kan definere et behov som kan resultere i store negative konsekvenser for deler av samfunnet, skriver de.

Hardanger-saken

Naturvernforbundet opplever at det i mange energisaker er manglende tillit til utbyggingsinteressentene i store deler av befolkningen og sivilsamfunnet.

– Tillit kan skapes gjennom tidlig involvering og en god prosess som forsøker å skape en felles forståelse for utfordringene og mulige løsninger. KVU-ordningen, brukt riktig, kan bidra til dette – gjennom en transparent prosess med informasjonsmøter, verksteder for diskusjon og muligheter for å gi innspill og kommentere utredninger, heter det i uttalelsen.

Naturvernforbundet understreker at de ser behovet for å effektivisere planprosessene.

– Men Hardanger-saken og andre saker viser at prosesser med manglende tillit i samfunnet eller der miljøhensyn ikke ivaretas godt nok, vil kunne gjøre at prosessene trekker ut i tid. Grep som tilsynelatende kan virke effektiviserende, kan ende opp med det motsatte, heter det i uttalelsen.

Peker på Miljødirektoratet

Organisasjonene Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv påpeker i en felles høringsuttalelse at da KVU-ordningen ble innført etter Hardanger-saken, ble det antatt at å løfte fram prinsipielle spørsmål om behov og konseptvalg tidlig i prosessen ville bidra til redusert behandlingstid.

– Får vi en prosess med manglende medvirkning og tillitt og mange klager, er det ikke sikkert at det totalt sett fører til spart tid i prosessen, advarer de i sin uttalelse.

De påpeker videre at en løsning uten formell høring av KVUen vil stille strengere krav til Statnett, som i større grad må belyse og dokumentere behovet for tiltaket og det valgte konseptet grundig i meldingen og konsesjonssøknaden. Samtidig vil det også stille strengere krav til NVE, som må vurdere om kvaliteten av KVU er i tråd med kravene, særlig de samfunnsøkonomiske vurderingene, som da ikke lengre vil bli kontrollert gjennom ekstern kvalitetssikring.

– I så tilfelle mener vi at Miljødirektoratet må få en sentral rolle i kvalitetssikringen, sammen med NVE, ettersom nye kraftlinjer potensielt vil få store konsekvenser for viktige natur- og friluftslivsinteresser, heter det i uttalelsen.