
NVE avviser meldingen for Lappland kraftverk
NVE begrunner avvisningen med dårlig framdrift og at tiltakshaveren MuskenSenter ikke har oversatt meldingen til nordsamisk og svensk.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har avvist meldingen om Lappland kraftverk på grunn av manglende framdrift fra tiltakshaveren MuskenSenter AS, skriver direktoratet i en pressemelding.
NVE skriver at de i flere år har gitt MuskenSenter veiledning om innhold og formkrav til meldingen. Sist hadde NVE krevd at meldingen skulle oppdateres og oversettes til nordsamisk og svensk innen 31. mars. Dette har MuskenSenter nektet.
Dermed har NVE konkludert med at vilkårene for videre behandling ikke er oppfylt.
– Avvisningen er en konsekvens av at meldingen i sin nåværende form ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for høring og videre behandling. Det er nødvendig for å opprettholde kvalitet, legitimitet og etterprøvbarhet i prosessen, sier seksjonssjef Carsten Stig Jensen i NVE.
Grenseoverskridende kraftverk
Lappland kraftverk er planlagt utbygd på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. Kraftverket og utløpet er planlagt i Norge, mens vanninntak og reguleringer ligger delvis i Sverige. Tiltaket har dermed grenseoverskridende virkninger, og både norsk, svensk og internasjonalt regelverk gjelder for behandlingen.
Kraftverket var planlagt med en effekt på 611 MW og en forventet årlig produksjon på 2,1 TWh.
– For at saksbehandlingen skal være forsvarlig, og for at berørte parter i både Norge og Sverige skal kunne delta reelt i prosessen, er det avgjørende at meldingen er oppdatert og tilgjengelig på språk som de berørte forstår, sier seksjonssjef Carsten Stig Jensen i NVE.

Må involvere Sverige
Beslutningen om krav om oversettelse er tatt med hjemmel i § 34 i forskrift om konsekvensutredninger. Denne bestemmelsen er en del av Norges gjennomføring av Espoo-konvensjonen, som forplikter Norge til å involvere naboland når et tiltak kan gi grenseoverskridende miljøvirkninger. Tuorpon sameby har særskilt bedt om at meldingen gjøres tilgjengelig på disse språkene.
– Espoo-konvensjonen gir oss tydelige forpliktelser. Reell medvirkning forutsetter at berørte parter har tilgang til nødvendig og forståelig informasjon, sier Jensen.
Kan sende ny melding

Dersom tiltakshaver ønsker å sende inn en ny melding med forslag til utredningsprogram på et senere tidspunkt, vil NVE behandle dette som en ny sak, påpeker direktoratet.
Tidligere i år hevdet daglig leder Simon Andersen i MuskenSenter at norske myndigheter krever en «grov utilbørlig fordel» ved å forlange offentlig eierskap.
Han er svært kritisk til at «inngrepene på norsk side skal behandles av norske myndigheter etter norsk lovgivning».
– Dette leder til at minst to tredeler det aktuelle vannet, og dermed av kraftproduksjonen, vil tilfalle den norske stat, eller statsforetak og norske kommuner og fylkeskommuner, sa han til Energiteknikk.












