Storfossdammen
Storfossdammen i Tynset. Arkivfoto: Rune Engsæter/NVE

Og de som ikke kjøpte garantier, fikk enda mer «skitten» strøm.

  • Øyvind Zambrano Lie

Det ble i 2022 solgt 27,7 TWh strøm med opprinnelsesgarantier i Norge. Det tilsvarer 20,8 prosent av strømmen som ble kjøpt (133,4 TWh), går det fram av Norges vassdrags- og energidirektorats varedeklarasjon for strøm for 2022, som nå er publisert.

Dette er en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra 23,3 prosent i 2021, da 32,5 TWh strøm ble solgt med opprinnelsesgarantier, av en total på 139,5 TWh.

2022 ble første gang siden 2018 at andelen strøm med opprinnelsesgaranti sank.

I 2020 var 23,3 prosent av strømmen i Norge solgt med opprinnelsesgarantier, mot 18,4 prosent i 2019, 14,4 prosent i 2018, 18,9 prosent i 2017 og 15,8 prosent i 2016.

Skitten restmiks

Varedeklarasjonene er utarbeidet med bakgrunn i europeisk handel med opprinnelsesgarantier.

De som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, blir sittende igjen med den såkalte restmiksen. I 2022 besto denne av kun 14 prosent fornybar kraft, ned fra 15 prosent i 2021.

Hele 70 prosent av restmiksen besto av fossil varmekraft, mens 16 prosent besto av kjernekraft.

CO2-utslippene fra restmiksen ble beregnet til hele 502 gram per kilowattime, opp fra 405 gram per kilowattime i 2021.

Vanskelig å forklare

Ordningen er blitt kritisert for å skape inntrykk av at norsk kraft ikke er ren, samtidig som strømkunder på kontinentet med gasskraft og kullkraft i stikkontakten villedes av sine strømselskaper til å tro at de gjennom opprinnelsesgarantiene kan kjøpe norsk vannkraft.

Ordningen gir norske kraftselskaper gode ekstrainntekter, men deler av industrien, spesielt Hydro, har vært svært kritisk til den.

Etter mange år med strid laget til slutt norske myndigheter sin egen rapport om fornybarheten av strømmen vi har i stikkontakten. Den kan du lese om her, Fasiten i fjor ble at kraften kjøpt i Norge var 95 prosent fornybar.