NVE: Fjernvarme kan ikke generelt kalles energieffektivisering

I sommer sendte NVE et forslag til Olje- og energidepartementet (OED) til ny energimerkeordning der avfallsforbrenning ble regnet som energiproduksjon, med tilhørende utslipp, noe som ville gi fjernvarmen en dårligere energikarakter.

Bransjeforeningen Norsk Fjernvarme var kritisk, og energiminister Terje Aasland (Ap) varslet imidlertid at han «er opptatt av at vi i større grad utnytter overskuddsvarme der det er hensiktsmessig».

I et revidert innspill til OED går foreslår NVE endringer i vektingen som gjør at fjernvarmen kommer enda dårligere ut enn i deres eget forslag fra i sommer.

– Bransjeinteresser

NVEs oppdrag fra OED var å se på vektingsfaktorer som i større grad likestiller oppvarmingsløsninger som reduserer effektbelastningen i kraftnettet med effektive elektriske løsninger.

I NVEs innspill skriver de at de fraråder vektingsfaktorer som gir en full likestilling mellom fjernvarme og bioenergi med varmepumpebasert, lokal oppvarming.

«Lave vektingsfaktorer på utvalgte energibærere vil redusere insentivet til å foreta energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen der slike energibærere benyttes. Vektingsfaktorer som fullt likestiller fjernvarme og bioenergi med lokal, varmepumpebasert oppvarming mener vi at i for stor grad vil ivareta bransjeinteresser på bekostning av energikarakterens informasjonsverdi til forbrukere, eiendoms- og finansbransjen. Det er også et grep som i størst grad vil påvirke en begrenset andel av nye byggeprosjekter. NVE mener at hensynet til eksisterende bygningsmasse tilsier en mer moderat vekting», skriver direktoratet.

Les også: Norsk Fjernvarme er svært kritisk til forslaget, og mener NVE i liten grad adresserer det regjeringen ba om, og fullstendig ser bort fra realiteten i kraftnettet.

Dårligere faktor

I et innspill til NVE tidligere i år foreslo Multiconsult en svært gunstig vektingsfaktor for fjernvarme, nemlig 0,2-0,3, der elektrisk oppvarming har referansefaktoren 1. Jo lavere faktor, desto mer favoriseres energibæreren.

NVE var da uenig med Multiconsult, og foreslo at fjernvarme vektes med 0,6, men med mulighet for 0,45 dersom det kan dokumenteres at det brukes minst 70 prosent fornybart i produksjonen eller dersom det er snakk om overskuddsvarme fra industriprosesser, datasentre eller lignende.

I sitt reviderte forslag foreslår NVE enda dårligere vekting for fjernvarmen (og fjernkjøling), nemlig 0,8.

Ikke diskriminering

Enova har gitt et innspill til NVE der de påpeker at Energikommisjonen i sin rapport anbefalte at energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme.

NVE svarer at også de ser utfordringen ved dagens energimerkeordning som lar fjernvarme komme noe dårligere ut enn varmepumper.

«Dette er et resultat av valgt systemgrense (levert energi) og at varmepumpeteknologi som kan utnytte omgivelsesvarme innenfor systemgrensen får en fordel. Valg av systemgrenser vil gi fordeler og ulemper for ulike teknologier og løsninger. NVE mener at dette i seg selv ikke kan karakteriseres som diskriminering», skriver NVE. Likevel medgir de at det å ta i bruk vektingsfaktorer for å jevne ut disse forskjellene kan være hensiktsmessig, «så lenge vektingsfaktorene er moderate».

Ikke energieffektivisering

NVE vil ikke sette en vektingsfaktor for fjernvarme for lavt, «da dette kan resultere i redusert insentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen».

«En vekting på eksempelvis 0,45 vil også i de fleste tilfeller i praksis ‘skjule’ over halvparten av energien som faktisk leveres til bygningen (oppvarming), sammenlignet med elektrisk energi. NVE mener at energimerkeordningen bør stimulere til energieffektiviseringstiltak også i bygninger som er tilknyttet fjernvarmenett. Bruk av overskuddsvarme og fjernvarme er nyttig for å avlaste kraftnettet, men likevel mener NVE at bruk av fjernvarme til oppvarming av bygg ikke generelt kan kalles energieffektivisering».

I det norske energisystemet er det høyere fornybarandel i strøm enn i fjernvarme, noe som ifølge NVE isolert sett skulle tilsi en vektingsfaktor der fjernvarme vektes høyere enn elektrisitet, skriver NVE, som understreker at tungtveiende hensyn likevel peker i motsatt retning.

Svekket troverdighet

NVE påpeker at det er en vanlig oppfatning at energikarakteren sier noe om energikostnadene forbundet med den enkelte bygning.

«Fjernvarmeprisen følger kraftprisen tett. NVE tror at energimerkeordningens troverdighet kan svekkes om bygninger med relativt høye energikostnader oppnår gode energikarakterer kun fordi bygningen er tilknyttet fjernvarme», skriver direktoratet.

Videre skriver NVE at det ikke er en vanlig oppfatning at energikarakteren sier noe om en bygnings bidrag til å avlaste kraftnettet og sikre bedre fleksibilitet i energiforsyningen i et område.

«Dersom hensyn til avlastning av kraftnettet skal innføres som et hovedformål med energimerkeordningen, så bør det fremkomme av formålsbestemmelsen», skriver direktoratet.

Andre virkemidler

NVE mener at mer bruk av overskuddsvarme og avlastning av kraftnettet bør stimuleres til med andre virkemiddel enn energimerkeordningen for bygninger.

«Støtte fra Enova og forskrift om gjennomføring av kost/nytteanalyse av overskuddsvarme vil kunne stimulere til utbygging av nett og anlegg for fjernvarme og overskuddsvarme. Strengere krav til fleksibilitet i byggteknisk forskrift vil også kunne stimulere til at disse løsningene tas i bruk i større grad».

NVE hevder at svært lave vektingsfaktorer for fjernvarme og bioenergi «kan få betydelige konsekvenser, og at det kan være fremtidige konsekvenser som er vanskelig å overskue».

NVE påpeker at det er «sterke interessemotsetninger mellom bransjene», og at en moderat vekting vil trolig skape større aksept og sikre en ordning som står seg over tid.

Taksonomi-problemer

Ifølge NVE vil en lav vekting av fjernvarme og bioenergi i energimerkeordningen «kunne føre til økte utslipp av klimagasser og lokal forurensing».

«En for lav vekting av oppvarmingsløsninger som har store klimautslipp kan gjøre at energimerkeordningen ikke kan benyttes i samspill med taksonomien. Flere aktører, herunder også Finans Norge og Grønn Byggallianse har påpekt at det vil være uheldig», skriver NVE.

Automatisk bedre karakter

NVE mener det er spesielt uheldig dersom en ikke-teknologinøytral vekting medfører at bygninger som ligger utenfor områder der det er mulig å ta i bruk den spesifikke energibæreren får dårligere energikarakter for sin bygning, eksempelvis at fjernvarme er mest tilgjengelig i byer og tettbebygde områder.

Dersom dette ikke gjøres noenlunde teknologinøytralt og for eksempel fjernvarme vektes lavt, vil fjernvarmebyggene ifølge NVE «automatisk» få en bedre karakter enn løsninger basert på elektrisitet.

«Det kan tenkes at bygningseier mister insentiv til å utføre energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen, og minstekravene til bygningers energiytelse mister sin intensjon. Samtidig kan man få en situasjon der eksisterende bygningsmasse med elektrisk oppvarming krever vesentlig høyere investeringskostnad for å oppnå samme karakter (hoppe to karakterer) enn det bygninger med fjernvarme gjør», skriver NVE.

OED varslet tidligere i høst at de har som mål å få saken ut på høring så fort som mulig.

Les egen sak med reaksjon fra Norsk Fjernvarme senere i formiddag.