Purrer regjeringen på grunnrenteskatten
Bransjen er utålmodig og vil ha avklaring fra ESA.
Finansdepartementet må innhente godkjenning fra ESA om grunnrenteskatten på vindkraft så snart som mulig, krever Fornybar Norge.
I en pressemelding uttaler næringspolitisk rådgiver Lars Tennbakk Bockman hos Fornybar Norge at utbetaling av negativ grunnrenteskatt er avgjørende for at lønnsomme vindkraftprosjekter også er lønnsomme etter skatt.
– Vi er svært glade for at Stortinget forhandlet seg frem til at nye vindkraftprosjekter får utbetalt negativ grunnrenteskatt, men nå ønsker vi en avklaring om denne løsningen så snart som mulig, sier Bockman.
Delvis gjennomslag
Grunnrenteskatten på vindkraft ble vedtatt i stortinget før jul etter harde forhandlinger. Næringen og opposisjonen fikk til slutt delvis gjennomslag for sitt krav om at negativ grunnrenteskatt skulle utbetales.
Stortinget vedtok en ordning hvor nye kraftverk får utbetalt negativ grunnrenteskatt, mens eksisterende kraftverk kan trekke den fra i fremtidige års grunnrenteskatt. Imidlertid la de inn et forbehold om at dette må godkjennes av ESA før ordningen trer i kraft.
Spørsmålet ESA må ta stilling til er om ordningen er i strid med statsstøttereglementet til EØS.
Ikke statsstøtte
– Stortinget la inn forbehold om ESA-godkjenning som en formalitet, men etter å ha vurdert saken sammen med skatterettekspertene i Haavind er vi helt tydelige: Grunnrenteskatten på vindkraft utgjør ikke statsstøtte. Vi har sendt et brev til finansdepartementet, sammen med et notat fra Haavind, som underbygger dette, uttaler Bockman i pressemeldingen.
Fornybar Norge ønsker at regjeringen tar kontakt med ESA så fort som mulig.
– Vindkraft på land er Norges beste mulighet til å øke kraftproduksjonen raskt. Dette trenger vi for å sikre rimelige strømpriser og å nå klimamålene våre. Men da er det avgjørende at vi får klarhet i skattevilkårene, og at de er hensiktsmessig utformet, sier Bockman.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Varmepumpeanlegget på 60 MW skal sørge for at fjernvarmen i Oslo ikke taper energi på grunn av den kommende karbonfangsten fra avfallsforbrenningen.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
Oslos vil ha minst 400 MW solkraft i 2040. Det forutsetter at staten tillater kommunen å kreve sol på nye store bygg.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
