NVE holder stø kurs mot avvikling av småkraften

Som de fleste nå vet fra medieoppslag i det siste har NVE over flere år knapt gitt tillatelser til ny fornybarutbygging. For oss i småkraftnæringa er dette særlig alvorlig da mangel på nye konsesjoner innebærer en styrt avvikling av en hel verdikjede.

En konsesjon til et småkraftverk har begrenset varighet. Om noen få år er det knapt en tillatelse igjen og da ser det dystert ut for en leverandørindustri som har spesialisert seg på bygging av slike små vannkraftverk. Dette vet myndighetene, men likevel bruker de flere år på å behandle søknader om nye kraftverk. Vi mener dette er uakseptabelt all den tid ressursene er lett tilgjengelige.

Stor pågang

I skrivende stund pågår det utbygging av 64 småkraftverk, (inkl. en håndfull minikraftverk, som vil gi om lag 690 GWh/år nå de er ferdig utbygget. I tillegg er det 10 prosjekter som har godkjent detaljplan, og som trolig vil bli påbegynt i nær fremtid. Dertil kommer en portefølje av gitte konsesjoner som det blir stadig færre av etter hvert som de blir realisert eller at de bortfaller grunnet at byggefristen er utløpt.

I NVEs oversikt over gyldige konsesjoner er det tett oppunder 100 gjenstående småkraftkonsesjoner, inkludert noen få mini- og mikrokraftverk. Om alle disse realiseres vil det gi omtrentlig 800 GWh/år. Vi er ganske edruelige om vi sier at dette utgjør omtrent 5 milliarder kroner i investeringer, hvorav det alt vesentlige kommer næringslivet her i landet til gode. Det gjelder både leveranser av elmek-utstyr, rør, eventuelt tunnelboring, entreprenørvirksomhet og øvrige tjenester.

Mørkt bakteppe

Det mørke bakteppet her er at disse konsesjonene varer ikke evig – langt derifra. Er det gitt en konsesjon til et småkraftverk så har du 5 år på å starte bygging. Om det ikke er påbegynt bygging innen den tid så bortfaller konsesjonen. Det kan søkes om forlengelse én gang, for fem nye år, men etter det bortfaller den for godt. De fleste søknader om forlengelse innvilges, men å få innvilget en forlengelse er likevel ikke noe du har krav på, og det forekommer fra tid til annen at slike søknader avslås.

All den tid det knapt er gitt konsesjoner siden 2020, så har de langt fleste av de gyldige konsesjonene allerede fått innvilget fristforlengelse og de vil derfor bortfalle i de kommende årene med mindre bygging påbegynnes. Grovt sett ser situasjonen slik ut der årstallet viser siste mulighet for oppstart:

Vi har her tatt høyde for at alle som har søkt, eller søker om fristforlengelse, får dette innvilget. Det er som sagt ingen selvfølge, og tallene kan altså bli noe dystrere enn dette.

Leverandørindustri rammes

Uansett så ser vi at når vi runder 2027/2028 så er det knapt nok konsesjoner igjen å bygge. Dette er dramatisk for en viktig næring som er etablert rundt bygging av småkraftverk. Det er særlig den spesialiserte leverandørindustrien som vil rammes hardt, deriblant turbinleverandører med småkraftverk som spesialitet, slik som EnergiTeknikk i Kvinnherad og HM Energi i Klepp eller borefirma, som Norhard, som utfører retningsstyrt langhullsboring og er de eneste som har dette som spesialkompetanse for småkraftverk.

Hywer i Dale i Sunnfjord som både leverer deler til kraftverk og i mange tilfelle står for selve byggentreprisen er et annet eksempel på firma der mangel på nye byggeprosjekter vil berøres merkbart.

Nedgang for flere

Men også annet næringsliv vil merke at det blir en drastisk nedgang i ordreinngang, det være seg lokale gravefirmaer, leverandører av generatorer, transformator, styringstavler, rister, ventiler eller annet nødvendig utstyr eller tjenester.

Bare i Kvinnherad der det er bygget opp en industriklynge knyttet til småkraftverk står det rundt 50 arbeidsplasser på spill. Dette er en næring som trenger flere konsesjoner fra NVE i tiden fremover for at aktiviteten kan opprettholdes.

Vi har en profesjonell næring som er utviklet over en lang periode med god aktivitet. Antall prosjekter under bygging målt pr kvartal har siden 2013 ligget stabilt mellom 30 og 60 anlegg slik figuren under viser.

Når vi nå vet at det knapt gis konsesjoner lenger, eller behandles søknader om småkraftverk for den del, så vil dette bildet endres om ikke mange år, og den bransjen vi har nevnt ovenfor vil bli merkbart svekket.

Bare tre siden 2020

Siden 2020 har NVE gitt tillatelse til 3 nye småkraftverk. Det er med skam å melde knapt noen ting. Så har departementet heldigvis fylt på med noen få ekstra gjennom klageavgjørelser, men totalbildet endres ikke særlig av den grunn. Med over 70 konsesjonssøknader for nye småkraftverk til behandling i NVE, så er det heller ikke mangel på saker som er problemet. Snarere er utfordringen at sakene ligger der i årevis før de blir behandlet fordi NVE etter eget utsagn prioriterer andre oppgaver.

Dette til tross for at en målsetting om å få frem mer fornybar energi frem mot 2030 bør ha høy prioritet.

NVE sier de prioriterer saker som gir mye kraft eller mer effekt, gjerne opprustnings- og utvidelsesprosjekter for å utnytte ressursene bedre. Det er vel og bra, men realiteten er at NVE så langt vi kan se sitter med rundt regnet 20 slike større saker, hvorav en god del er nokså lite arbeidskrevende eller at aktivitetsplikten for tiden ligger hos søkeren.

Bevisst valg?

Når det ifølge medieoppslag er 10 årsverk som brukes på vannkraftsøknader i NVE, så har hvert av disse årsverkene omtrent to større saker til behandling dersom de bare behandler slike. En skulle tro at det da var en del ledig kapasitet til å behandle småkraftverkene også, uten at en kommer i konflikt med føringer i det årlige tildelingsbrevet.

For oss virker det derfor som et bevisst valg fra NVE å nedprioritere småkraftsøknader så langt det lar seg gjøre. Dette rammer da som sagt både leverandørindustri, tjenesteytende industri, og det gir et redusert bidrag i å nå klimamålene. Grunneiere og fallrettseiere som har stilt sine rettigheter til disposisjon mister viktige inntekter som kan brukes til reinvesteringer i landbruket.

Uheldig vingeklipping

Småkraftforeninga mener en slik mer eller mindre bevisst vingeklipping av en viktig leverandørindustri er svært uheldig, og det kommer i tillegg til at Norge får en enda lenger vei å gå for å nå sine egne klimamål og at samfunnet, både lokalt og regionalt går glipp av betydelige ringvirkninger både i anleggs- og driftsfasen. Er dette virkelig en utvikling som politikerne med viten og vilje kan stille seg bak, eller kan vi håpe på at de sender nye styringssignaler i retning direktoratsledelsen.

Øystein Grundt er spesialrådgiver for vannkraft i Småkraftforeninga. Han er naturgeograf  med hovedfag i hydrologi fra Universitetet i Oslo og var i en årrekke seksjonsleder i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) med ansvar for småkraftkonsesjoner.