4,6 TWh mindre strøm kjøpt med opprinnelsesgarantier
Strøm kjøpt med opprinnelsesgarantier sank fra 38,2 TWh i 2023 til 33,6 i fjor.
Oppdatert med kommentar fra NVE
Det viser NVEs varedeklarasjonen for strøm i Norge som ble offentliggjort mandag.
Det ble til sammen kjøpt 138,7 TWh strøm i Norge i 2024, mot 136,2 TWh året før. Dermed sank andelen strøm kjøpt med opprinnelsesgarantier fra 28,1 prosent i 2023 til 24,2 prosent i 2024, en nedgang på 3,9 prosentpoeng.
Strømleverandører som selger strøm til kunder som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, er pålagt å vise til varedeklarasjonen for strømleverandører som NVE beregner. I varedeklarasjonen står vannkraften nå for kun 4,3 prosent, vindkraften for kun 2,2 prosent, mens «annen fornybar» står for 2,3 prosent.
Kullkraft dominerer
Kullkraft står derimot for hele 35,5 prosent, gasskraft for 28,3 prosent og kjernekraft for 18,3 prosent. Annen fossil står for 9,2 prosent.
Varedeklarasjonen er utarbeidet med bakgrunn i europeisk handel med opprinnelsesgarantier. Jo mer opprinnelsesgarantier som kjøpes av utlendinger fra Norge, desto mindre “ren kraft” sitter norske strømkunder igjen med, med mindre de selv altså også kjøper opprinnelsesgarantier.
Varedeklarasjonen viser fordelingen mellom de ulike energikildene som inngår, og det beregnede innholdet av CO2 og radioaktivt avfall.
Lite vannkraft igjen
Seksjonssjef Maren Esmark i NVE forklarer den lave vannkraftandelen i varedeklarasjonen slik:
– Vannkraftandelen i varedeklarasjonen består av kraft produsert fra vannkraftverk som ikke mottar opprinnelsesgarantier, og utløpte opprinnelsesgarantier. Siden nesten all kraftproduksjon i Norge mottar opprinnelsesgarantier, blir bidraget fra vannkraft inn i varedeklarasjonen lavt, opplyser hun via NVEs presseavdeling.
Dobbelttelling
Varedeklarasjonen gir ikke informasjon om hvilken strøm norske forbrukere har i stikkontakten. Opprinnelsesgarantiordningen gir derimot strømkunder «muligheten til å uttrykke en preferanse for strøm fra fornybare kilder ved å kjøpe strøm med opprinnelsesgarantier», som NVE formulerer det.
Ordningen har vært kritisert for dobbelttelling, ved at folk i andre land kjøper strøm med «fornybar-garanti» fra Norge, mens nordmenn «vet» at strømmen i stikkontakten er fornybar og derfor ikke bryr seg med å betale ekstra for garantier.
Det var i mange år stor uenighet internt i kraftbransjen og mellom kraftbransjen og industrien om i hvor stor grad Norge burde legge vekt på ordningen, som vi som EØS-medlem er nødt til å forholde oss til.
Legger vekt på det fysiske
For noen år siden innførte regjeringen i tillegg til varedeklarasjonen også en klimadeklarasjon som viste de «faktiske» utslippene forbundet med strømbruk i Norge. Denne beregningen, for fysisk levert strøm, viser hvordan strømmen som er brukt i Norge i fjor, har blitt produsert.
NVE har i år samlet disse to rapportene i én, men i NVEs pressemelding legges det mest vekt på de fysiske utslippene, og at «klimagassutslipp knyttet til norsk strømforbruk går ned».
I fjor ble totalt 95 prosent av det norske strømforbruket dekket av strøm produsert fra fornybare kilder, slås det fast. Nedgangen skyldes blant annet økt import fra Sverige, mens importen fra Tyskland og Danmark sank.
Fornybarandelen på 95 prosent inkluderer 83 prosent fra vannkraft, 11 prosent fra vindkraft og 1 prosent fra solkraft. «Begrepet fysisk levert strøm viser til den faktiske elektrisiteten som leveres gjennom strømnettet til forbrukeren», skriver NVE.
Redusert klimagassutslipp
I 2024 var det gjennomsnittlige klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm i Norge 11,9 gram CO2 -ekvivalenter per kilowattime. Dette er en reduksjon fra 2023 da klimagassutslippet var 15 g CO2 e/kWh.
I 2024 hadde Norge en nettoimport av strøm på totalt 14,7 TWh. 10,9 TWh kom fra Sverige. Til sammenligning hadde Norge i 2023 en nettoimport på totalt 13,2 TWh hvorav 7,9 TWh kom fra Sverige.
I praksis er det ifølge NVE umulig å identifisere hvor og hvordan kraften en sluttbruker mottar i sin stikkontakt er produsert. NVEs beregning er derfor en forenkling av virkeligheten, skriver NVE. Her kan du lese mer om beregningen.
Ledige stillinger
Les mer:
Av de 80 milliarder kronene Statkraft skal investere i sin kraftproduksjon i Norge det neste tiåret, går halvparten til å opprettholde produksjon selskapet allerede har. Ny produksjon kommer fra vind.
En sak bør ikke ligge i bero i tre måneder i påvente av at samtlige fagressurser er tilbake fra ferie, fastslår RME og gir Dalane Kraft medhold i tilknytningssak.
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
Å Energi hever morenekjernen og legger på nytt vern for å oppfylle damsikkerhetsforskriften.
Kraftproduksjonen sank, men inntektene økte for Statkraft i første kvartal. Samtidig er beslutning tatt for rehabilitering av Bjølsegrødammen og oppgradering av vannkraftverkene Oksla og Sima.
NVE holder fast på det fem år gamle kravet om nytt inntak i Follsjø, til tross for en kostnadsøkning på langt over 200 millioner kroner.
Det ferske FME-sentret RenewHydro har allerede ansatt nesten halvparten av det totale antallet doktorander og postdoktorer de skal ha for hele programperioden frem til 2032.
Ny teknologi skal gjøre bygging av fysiske modeller i Vassdragslaboratoriet ved NTNU enklere, raskere og billigere.
