Vil ha fornybar-forlik og samling om Norgespris
Alle stortingspartiene vil ha mer fornybar energi, men spriker i alle retninger om hva og hvordan, viser en kartlegging av partienes energipolitikk.
Kartleggingen er gjennomført av Fornybar Norge, som frykter all uenigheten spenner beina under selve målet.
– Partiene må derfor bli enige om at fornybar energi skal anses som en vesentlig samfunnsinteresse og vektes tyngre enn mange andre formål, sier Robert Kippe, leder for myndighetskontakt i Fornybar Norge.
– Hvis ikke, kommer arealpolitikken til å bli en bremsekloss for hele energiomstillingen, industriens konkurransekraft og utviklingsmulighetene i hele landet, legger han til.
– Forlik vil utløse investeringer
Organisasjonen oppfordrer nå partiene til å inngå et bredt forlik, som kan forplikte fornybarnæringen i årene framover.
– Næringen har investeringsvilje. Den vil svare med å utvikle prosjekter sammen med lokalsamfunnene, med så lavt fotavtrykk i naturen som mulig og med positive ringvirkninger for næringslivet, lover Kippe.
Gjennomgangen av partienes energipolitikk tyder likevel på at det er mange skjær i sjøen for et slikt forlik.
Stor uenighet
Kippe peker på to tydelige funn når det gjelder hva partiene er enige om og hvor de strides.
– Det er bred enighet om behovet for mer kraftproduksjon og strømnett, særlig mer vannkraft og solenergi på bygg og grå arealer, konstaterer Kippe, som også ser tydelige uenigheter.
– Blant annet i synet på politisk styring av kraftsystemet, forholdet til EU og prioriteringer i arealpolitikken, sier Kippe i forbindelse med at gjennomgangen ble lagt fram i et debattmøte onsdag.
Peker på Norgespris
I tillegg er det store sprik når det gjelder kontroll med kraftprisene.
Også her mener Fornybar Norge at alle sprikene må samles i en bred enighet om veien framover – og peker på Norgespris.
– Regjeringens forslag kan innføres med eventuelle tilpasninger, samtidig som forslag om makspris og eksportrestriksjoner legges i skuffen, sier Kippe.
Les mer:
En rekke organisasjoner og selskaper har sendt dokumentasjon til Esa som skal vise at norgespris gir høyere strømforbruk, milliardgevinster for kraftprodusentene og inntektsfall i grønne næringer.
RME sier inntektsreguleringen allerede har tatt høyde for kostnadene nettselskapene vil komme til å få som følge av ekstremvær og at generelle unntak kan svekke initiativ til forebygging.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell er glad for at stortingsflertallet ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av nettutbygging, men skulle gjerne sett konkrete tidsfrister.
Statnetts stopp for tilknytning av stort forbruk nord for Svartisen kan ikke løses med bedre overføring fra Helgeland, fastslår Linea og inviterer energiministeren på besøk.
Avfallsselskapet Bir legger karbonfangstplanen bort på grunn av manglende rammevilkår, men holder døra på gløtt hvis de skulle komme på plass.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
