Statnett og REN klager på RMEs støy-vedtak

I juli vedtok Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en metode for tilknytning og bruk av nettet. Der slapp industrien unna å bli pålagt støykvoter, slik Energiteknikk omtalte.

Norsk Industri kunne nemlig ikke ikke akseptere at Statnett og nettselskapene skulle stå fritt til selv å angi aktuelle støykvoter for eksisterende kunder. Dette måtte ifølge industrien avtales bilateralt, basert på en generisk metodikk som ifølge Norsk Industri ikke var på plass ennå.

I RMEs endelig vedtatte metode heter det at «det skal fremgå av avtalen at kunden ikke er pålagt å akseptere støykvoter». Det er en endring fra RMEs varsel om vedtak fra september i fjor.

Forventer problemer i nettet

RME ga ingen begrunnelse for endringen. Både Statnett, REN og en rekke nettselskaper har nå klaget på vedtaket og advarer om at driften av nettet kan bli langt vanskeligere.

– Uten tilstrekkelig virkemidler for å regulere støy i nettet, forventer Statnett betydelige driftsmessige utfordringer fremover, skriver Statnett i sin klage.

– Hvis en kunde kan nekte å akseptere støykvoter, undergraves nettselskapets mulighet til å oppfylle sine forpliktelser, skriver selskapet videre.

Kan gi havari

Statnett peker på at kraftsystem i en rekke land opplever en økt utfordring med harmonisk forvrengning. Årsaken er at anlegg med kraftelektronikk og omformere er en kilde til overharmoniske strømmer og spenninger. En økning i vindkraft, solkraft, HVDC-forbindelser, elektrifisert industri, datasenter og hydrogenproduksjon gjør problemstillingen mer aktuell også i Norge.

Harmoniske forvrengninger kan føre til overbelastning av komponenter, feilfunksjon på elektronisk utstyr, og i ytterste konsekvens brann og havari.

Statnett mener at man i nettavtaler må kunne fastsette bindende støykvoter, forutsatt at de er utformet på en nøytral og ikke diskriminerende måte. Støykvotene er et teknisk vilkår for tilknytningen, som angir i hvilken grad kunden tillates å påvirke leveringskvaliteten til kraftsystemet.

– Diskriminerende

Selskapet PQS, som jobber med løsninger for sikker strømforsyning, påpeker i sin klage at RME med formuleringen åpner det for at en kunde kan installere rimelig utstyr som belaster nettet med overharmoniske strømmer og spenninger, opp mot grenseverdiene.

Kunder som tilkobles senere vil da kun få tildelt aktiv effekt, uten mulighet til å trekke harmoniske strømmer.

– Dette er problematisk, da alle kunder i praksis har behov for å trekke noe overharmoniske strømmer fra nettet. Å nekte nye kunder støykvoter vil derfor være diskriminerende, skriver PQS.

Det blir mer støy

REN klager også på vedtaket, med samme argumentasjon som Statnett.

– Nettselskapene opplever i dag en sterk økning i potensielt støyende kunder som ønsker å tilknytte seg nettet. Det er også forventet at mengden med støyende kunder vil fortsette å øke vesentlig, slår REN fast i klagen.

REN advarer om at RMEs vedtak hindrer nettselskapene i sin rolleutførelse som utbedrings- og utredningsansvarlig i sine nett.

– Uten tilgang til å pålegge støykvoter vil en effektiv nettutvikling være umulig, da det tvinger netteiere til å være reaktive, i stedet for proaktive i forbindelse med implementering av tiltak i nye tilknytninger, skriver REN.

Struper nettutviklingen

Det er ifølge REN vesentlig dyrere å gjennomføre utbedrende tiltak enn å ta hensyn til begrensninger i form av kvoter i prosjekteringen av et anlegg.

– I praksis er det derfor fare for å strupe nettutviklingen i Norge, advarer REN.

Om det blir frivillig for kundene å akseptere støykvoter, advarer REN mot at det vil bli:

• Betydelig økning i antall kundeklager til nettselskapene
• Flere klagesaker til RME
• Økt belastning på nettet med risiko for kortere levetid og havari
• Mer utstrakt bruk av dedikerte forsyninger til enkeltkunder
• Dårligere likebehandling, fordi noen kunder velger å ikke godta kvoter
• Mindre rettferdighet siden «førstemann til mølla»-prinsippet vil bli gjeldende i forbindelse med emisjoner av støy
• Begrensninger i nye tilknytninger før tilgjengelig effekt på grunn av mengden støy i nettet

Vanskeligere å lever komponenter

REN påpeker også at i resten av Europa er det normen å pålegge støykvoter til nye tilknytninger, med standardiserte krav knyttet til hvordan samsvar med støykvotene skal dokumenteres.

– Hvis Norge beveger seg i en annen retning enn det som er tilfellet ellers i Europa, vil norske netteiere miste tilgangen til standardiseringseffekter Dette vil gjøre det vanskeligere for internasjonale aktører å levere komponenter til det norske kraftnettet, som igjen fører til en flaskehals for nettutvikling, skriver REN.

Svaret fra REN er utarbeidet av representanter fra nettselskapene Lede, Glitre Nett, Lnett, Linja, Mellom, Linea og Arva.

Omfattende detektivarbeid

Linja advarer i en egen klage om at dersom kundene ikke trenger å forholde seg til støykvoter og i økende grad kjøper «billig» utstyr som støyer mye, vil det også etter hvert bli økende klager på spenningskvaliteten til nettselskapene. Da må nettselskapene bruke store ressurser på å finne ut hvem som støyer.

– Dette kan være et omfattende detektivarbeid som krever betydelige ressurser og som kan medføre dyre tiltak. Det forutsetter også at vi har tilstrekkelige målinger i forkant av etableringen for å ha kontroll på hvem som støyer hva, som kan forsinke tilknytninger, skriver Linja.

Energiteknikk har spurt RME hva de synes om klagene. Seksjonsleder i RME, Mari Holen Christensen, gir følgende kommentar.

– Vi uttaler oss som utgangspunkt ikke om pågående enkeltsaker. RME vil vurdere klagene i tråd med reglene for dette. Dersom vi ikke tar klagen til følge vil vi sende den over til energiklagenemnda for videre behandling.

Les også:

Industrien pålegges ikke støykvoter

Les også:

Norsk Industri kritisk til Statnetts forslag til ny nettavtale