DSB forkaster Statnetts Sørnett-løsning
Mener nettet ikke lenger driftes forskriftsstridig, og vurderer fortsatt spolejording som bedre enn Statnetts ønske om overgang til direktejording uten gjennomgående jordline.
Øyvind Zambrano Lie
I årevis har Statnett og de regionale netteiere kranglet om hvordan Sørnettet (132 kV) i Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen skal jordes.
Bakgrunnen er at Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) i 2017 avgjorde at dette spolejordede nettet driftes i strid med forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef) på grunn av manglende beskyttelse mot farlige overspenninger og risiko for overførte spenninger til telenett og andre elektriske anlegg.
Forsvarer spolejording
Nå har DSB tatt stilling i saken, og vendt tommelen ned for Statnetts forslag om å gå over fra spolejording til direktejording uten gjennomgående jordline (den såkalte Vattenfall-løsningen).
«I et spolejordet Sørnett vil en lettere unngå driftssituasjoner hvor en ikke tilfredsstiller kravene som stilles i fef ved god planlegging av koblingssituasjonen og innstilling av spolene i nettet. Dette forutsetter imidlertid at alle eierne i Sørnettet samarbeider og bruker verktøyet som er utarbeidet for innstilling av spolene. Denne muligheten vil en ikke ha i et direktejordet nett uten gjennomgående jord da situasjonene hvor denne driftsformen vil ha problemer med å tilfredsstille kravene i fef, vil komme av at gjennomgående jord ikke er ført frem», skriver DSB i et brev til eierne av Sørnettet datert 27. juni som Energiteknikk har sett.
Steile fronter
Sørnettet eies av Elmea, Nord-Salten Kraft, Statnett, Statkraft, Hålogaland Kraft Nett, Bane Nor, Trollfjord Nett, Andøy Energi Nett og Kystnett.
Eierne fikk på tampen av 2020 i oppdrag å lage en felles rapport om hvordan nettet burde jordes, men Statnett på den ene siden og de regionale eierne på den andre var så uenige at de endte med å levere to separate rapporter og fortsette striden med en hissig epostutveksling.
Statnett har ment at Vattenfall-løsningen er mest fremtidsrettet, mens de regionale eierne vil beholde spolejordingen og har advart mot høye kostnader ved et skifte.
Ikke lenger i strid med forskriften
DSB legger vekt på de regionale nettselskapenes argumenter om at nye transformatorstasjoner, flere og riktigere plasserte spoler og utskifting av sjøkabler vil bedre driftssituasjonen i Sørnettet i tiden fremover.
«Med de siste beregningene som er gjort i forbindelse med kraftsystemutredningen oppfatter DSB nå at Sørnettet driftes innenfor kravene som stilles i fef».
Forutsetningen er ifølge DSB «god planlegging av koblingsbildet og at en bruker verktøy som er utarbeidet for innstilling av spoler i de forskjellige driftssituasjonene».
«Dette betinger altså et godt samarbeid mellom de forskjellige netteierne», understreker DSB.
Anbefaler klargjøring for direktejording
Til slutt i brevet påpeker DSB at fef er en teknologinøytral forskrift, og at så lenge kravene i fef er tilfredsstilt, må eierne i Sørnettet være enige om en overgang til direktejordet nett. Men så vidt DSB har oppfattet, «er de fleste eierne i Sørnettet innforstått med at det vil være riktig å klargjøre 132 kV linjene for gjennomgående jord når linjene må/skal renoveres».
«Med det som bakgrunn og siden store deler av Sørnettet begynner å oppnå en alder hvor det begynner å nærme seg tiden hvor linjene må renoveres eller kanskje bygges helt på nytt, anbefaler DSB at eierne i Sørnettet setter seg sammen og ser på om renovering kan gjøres tidligere enn når det er teknisk nødvendig. Slik at linjer som renoveres klargjøres for begge driftsformene, spolejordet og direktejordet med gjennomgående jord».
Kan bli dyrt
28. juni, dagen etter at DSBs brev gikk ut, sendte NVE brev til Sørnett-eierne om at de i fremtidig konsesjonsbehandling i Sørnettet vil legge til grunn DSBs vurdering av fremtidig systemjording.
«NVE mener at en overgang til direktejording med gjennomgående jordline er et alternativ til dagens spolejording. NVE ser derimot ikke behov for at det skal tilrettelegge for en overgang til direktejording uten gjennomgående jordline så lenge DSB vurderer fortsatt spolejording som tilfredsstillende»
Flere av nettanleggene i Sørnettet er ikke tilrettelagt for overgang til direktejording med gjennomgående jordline, og tidligere utredninger viser at en forsert overgang til direktejording kan ha store kostnader, påpeker NVE.
«NVE har derfor ikke tatt stilling til når man eventuelt bør gå over til direktejording med gjennomgående jordline. NVE mener netteierne i Sørnettet sammen må vurdere når en slik overgang eventuelt er nødvendig», oppfordres det i brevet.
Kan fordele kostnadene
NVE erfarer at enkelte netteiere i Sørnettet opplever at investeringskostnadene og nytten ved overgang til direktejording er ujevnt fordelt. Derfor påpeker NVE at det innenfor dagens regelverk er mulig å omfordele kostnader mellom nettselskaper ved samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
«Dette innebærer at en netteier kan ta hele eller deler av investeringskostnaden i en annen netteier sitt nettområde, dersom nytten av investeringen i større grad påfaller en netteier utenfor nettområde», skriver NVE.
Uheldig uenighet forsinker utviklingen
Direktoratet ser imidlertid ikke ut til å være fornøyd med prosessen.
«NVE ønsker igjen å påpeke at den pågående uenigheten forsinker nettutviklingen i området. NVE mener dette er uheldig, og ønsker derfor en snarlig avklaring rundt valg av framtidig systemjording i Sørnettet».
NVE mener videre at det er fordelaktig at netteierne i Sørnettet blir enige om fremtidig systemjording, i lys av DSBs vurdering og muligheten for annen fordeling av investeringskostnader i henhold til RME sitt regelverk.
NVE understreker at de kan pålegge utredningsansvarlige å gjennomføre en eventuell utredning av dette.
«Dette er noe NVE vil vurdere i samråd med utredningsansvarlig for regional- og transmisjonsnettet, Hålogaland Kraft Nett AS og Statnett SF».
Les mer om striden om spolejording i Sørnettet her:
Statnett ber om utsatt frist til 2024 for å få Sørnettet i forskriftsmessig stand
Ledige stillinger
Les mer:
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
