Statkraft og Hafslund klager på RMEs frikjennelse av Statnett for markedsmanipulasjon

Statnett besluttet den 23. november 2021 å ikke benytte systemvern på mellomlandsforbindelsen mellom NO1 og SE3, noe som reduserte overføringskapasiteten fra 2120 MW til 1120 MW.

Statnett opplyste at hovedbegrunnelsen ikke var operasjonell sikkerhet, men å drifte nettet opp mot Sverige slik svenskene driftet sitt nett. Svenska kraftnät hadde nemlig redusert eksportkapasiteten mot Norge ved å droppe systemvern, på grunn av begrenset kapasitet i nettet innad i Sverige.

I et vedtak 18. februar i år konkluderte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE med at Statnett brøt reglene for innsideinformasjon ved å ikke ha offentliggjort informasjon om utkobling av systemvern for forbindelsen mellom SE3 og NO1 innen én time etter at beslutningen om dette ble tatt.

Villedende signaler

RME mente imidlertid at hendelsen ikke innebar forsøk på markedsmanipulasjon. Statkraft og Hafslund ECO Vannkraft leverte 6. april en felles klage på RMEs vedtak.

Statkraft og Hafslund påpeker i klagen at Statnetts reduksjon i kapasiteten ga endringer i flyt og pris i både NO1 og SE3.

De er kritiske til at NVE ikke hadde vurdert om utkoblingen «er egnet til å gi uriktig eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt eller sikrer prisen på et kunstig nivå, jf. NEM-forskriften § 5-1 syvende definisjon bokstav a og b».

«En reduksjon av kapasiteten mellom prisområder vil endre tilbud og etterspørsel, og er slik egnet til å påvirke kraftprisene i markedet. Når en slik endring skjer på grunn av andre utenforliggende hensyn enn de rent nettekniske, gir det villedende signaler om tilbud og etterspørsel, og svekker slik markedsdeltakernes tillit til elektrisitetsmarkedets integritet», skriver selskapene.

De understreker i sin klage at det som hovedregel skal gjøres mest mulig kapasitet tilgjengelig for markedet, for å gi best mulig ressursutnyttelse.

«Vi ønsker derfor at det vurderes om Statnetts utkobling av systemvern kan være i strid med forbudet om markedsmanipulasjon», heter det i klagen.

Energiklagenemda avgjør

RME står imidlertid fast på sitt vedtak, og har derfor sendt det over til Energiklagenemda for endelig avgjørelse.

RME kan ikke se at klagerne har kommet med noen nye saksopplysninger eller anførsler.

«Det er riktig at varsel om vedtak og vedtaket ikke omtaler mulig brudd på forbudet mot markedsmanipulasjon gitt i NEM. RME vurderte dette før vedtaket ble fattet, og konkluderte med at den relevante bestemmelsen i NEM ikke kommer til anvendelse ved Statnetts tildeling av overføringskapasitet», skriver RME.

Kontrakter knyttet til transport av elektrisk energi er ifølge RME ikke innenfor definisjonen i NEM § 5-1, og heller ikke tildeling av overføringskapasitet omfattes av definisjonen av engrosenergiprodukt.

Derfor mener RME at NEM § 5-1 syvende definisjon bokstav a og b ikke kommer til anvendelse ved Statnetts tildeling av overføringskapasitet.

Derimot påpeker RME at utkoblingen av systemvernet medførte redusert overføringskapasitet, og at utkoblingen dermed er å anse som en handling vedrørende et engrosenergiprodukt.

Ikke med hensikt

RME skriver at de har vurdert om fjerningen av systemvernet var omfattet av NEM § 5-1 åttende definisjon bokstav a som en «handling vedrørende et engrosenergiprodukt med hensikt å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt» eller definisjonen bokstav b som en «handling med hensikt å sikre at prisen på et engrosenergiprodukt ligger på et kunstig nivå».

«Det kreves da at aktøren har til hensikt å sikre prisen på et kunstig nivå, eller å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt. RME fant ikke grunnlag for å konkludere med at det forelå en slik hensikt», konkluderer RME.