Nettselskapene kan ikke stå for regjeringens Norgespris
Svaret på om nettselskapene skal stå for regjeringens nye Norgespris er et klart nei, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Av Knut Lockert, Distriktsenergi
Arbeiderpartiet foreslår en rekke grep i energipolitikken. Det mest oppsiktsvekkende som ble lagt fram fredag, mindre enn ett døgn etter bruddet med Sp, er forslaget om fastpris på 40 øre – en såkalt Norgespris.
Vi kan diskutere det under tvil, men pek ikke på nettselskapene når jobben skal gjøres.
Gi jobben til strømselgerne
Dersom en slik ordning gjennomføres, legger vi til grunn at denne ordningen forvaltes i et samspill mellom staten som garantist for prisen og landets kraftomsettere.
På pressekonferansen sa energiministeren at det kunne være nettselskapene måtte inn i bildet her.
Svaret på det fra vår side er et klart nei.
Må ha klare skiller
Nå har myndighetene over flere år utarbeidet bestemmelser som skal sikre klare skiller mellom nettselskap, kraftomsettere og kraftprodusenter.
Det er et krav til selskapsmessig skille, et krav til separate kundelister og til alt overmål har selskapene måtte skiftet navn for å sikre nøytraliteten.
Diskusjonen gikk tidvis så langt at myndighetene vurderte om det var lov å dele kantine på tvers av disse forretningsområdene. Så langt gikk det dog heldigvis ikke.
Det er for oss åpenbart at RME, fagetaten som står bak regelverket og over tid har fremmet tiltak for å sikre vanntette skott mellom selskapene, ikke kan lure på dette spørsmålet. Vi gjør det ikke.
Arbeidsplasser
Energiministeren bør peke i riktig retning her, det vil si på kraftomsetterne. Og bare for å ha nevnt det, de skal selvfølgelig betales for å forvalte kunden og fastpriskontrakten i oppgjøret med staten for fastprisavtalene.
Det er jo også noen arbeidsplasser her som ikke bør settes i spill på grunn av statens ønske om å komme sluttkunden til gode med lavere kraftpriser.
I vurderingen av fastpriskontrakter på 40 øre, må det legges inn en avveining av hva dette betyr for markedet og de markedsmekanismene som skal sikre riktig pris til riktig tid.
Effekttariffer en saga blott
Jo flere som går over på en slik makspris, desto større utfordringer. Vi må forvente at prisen blir enda høyere for de som ikke har fastprisavtaler i de timene det er fysiske utfordringer i nettet.
Og blir dette innført, er hele diskusjonen rundt effekttariffer og betydningen av å spre forbruket til kunden over døgnet for å spare investeringer i nettet, en saga blott. Slik kan vi ikke stille oss.
Det er med andre ord en rekke avklaringer som må til før en fastpris på 40 øre kan gjennomføres.
Ikke minst må det ett flertall i Stortinget til for dette, for vi snakker oktober, altså etter valget til høsten.
Vi tror dette forslaget antagelig koster mer enn det smaker.
Knut Lockert er jurist og daglig leder i Distriktsenergi, en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper.
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett sin beslutning om full stopp i nettet i nord for Svartisen bør legges ut for analyse av eksterne eksperter, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
