Norgespris: Et feilgrep for kraftmarkedet
Norgesprisen ble som fryktet - uten insentiver for å flytte forbruk til de riktige timene i løpet av døgnet, skriver Jonas Skaare Amundsen i Arva.
Av Jonas Skaare Amundsen, Arva
For en drøy måned sida uttalte statsminister Jonas Gahr Støre om Norgespris at «Når denne ordningen er klar 1. oktober vil det være innbakt nok insentiver til forbruk i de riktige timene i løpet av døgnet».
Jeg skrev i et tidligere innlegg hva jeg synes dette burde bety ved at fastprisordningen tar utgangspunkt i månedlig gjennomsnittspris, slik at man opprettholder prisvariasjonen i markedet time for time, men fortsatt skjermer forbrukeren vesentlig mer enn dagens strømstøtteordning.
Jeg har også regnet ut hvordan dette vil slått ut for meg, dersom jeg bodde på Østlandet i 2024.
Nå er regjeringens forslag til fastprisordningen “Norgespris” lagt fram. Forslaget er tydelig – fastpris betyr fastpris, hver time hele året rundt.
Det ble ikke som jeg håpet, men som jeg fryktet: det Jonas faktisk mente var at det er variasjonen i energileddet i nettleia som skal sørge for at kundene får insentiv for å bruke mindre strøm på dagtid, og flytte det til natta/helga.
Mangler insentiver
I høringsnotatet kapittel 5.4 er konsekvensene for forbrukerfleksibilitet beskrevet:
«Som ved ordinære fastprisavtaler i markedet, vil kunder med avtale om Norgespris ikke eksponeres for forskjeller i priser over døgnet, noe som vil fjerne insentivene til å tilpasse forbruket til varierende strømpriser.
Samtidig vil husholdningene fortsatt stå overfor en nettleie som også gir Norgespriskunder insentiver til å jevne ut forbruket over døgnet, og til å flytte forbruk til tider hvor nettet er mindre belastet (natt og helg).»
Men kan man si at dette er nok insentiver for å flytte forbruk til de riktige timene i løpet av døgnet? Min påstand er nei.
Mangler analyse
Energileddet i nettleien varierer med rundt 10-15 øre/kWh fra dag til natt/helg, avhengig av hvor man bor.
Den er selvsagt et lite dult for å flytte forbruk ut av høylasttimer med tanke på nettbelastning, men signaler fra kraftmarkedet som i større grad reflekterer knappheten på produksjonskapasitet er borte.
Jeg synes Energidepartementet kunne ha kosta på seg å illustrere forskjellen mellom prissignalet fra nettleia og den som ligger i dagens varierende spotpriser. Ja, alt i alt synes jeg Energidepartementet kunne ha kosta på seg en ordentlig analyse i henhold til utredningsinstruksen, som ikke ser ut til å ha blitt gjort i en så omfattende regelendring.
Så da må jeg gjøre det selv. På fritida!
Jonaspris
Og siden jeg har blitt så fornøyd over eget forslag, nå omdøpt til Jonaspris (oppkalt etter meg, ikke Støre), har jeg sett på forskjellen mellom den flate Norgesprisen med varierende energiledd og Jonaspris med varierende energiledd
Utgangspunkt er spotprisen i de ulike prisområdene (NO1-NO5) i perioden januar og februar 2025 og energileddet (inkl. mva og forbruksavgift) for et representativt nettselskap (Elvia, Lnett, Tensio TS, Arva og BKK) i hvert område.
Jeg synes figurene taler for seg selv, men hvis du ikke ser det; Norgespris med nettleie er så og si flat sammenlignet med prisvariasjonen i spotmarkedet.
Det reduserer kraftig deres vilje til å redusere forbruk i høypristimer, som vil gi økte priser for øvrige kunder som ikke kan velge Norgespris, samtidig som lønnsomheten til investeringer i styringssystemer svekkes, og en hel rekke andre negative effekter i tillegg til at det blir unødvendig dyrt å finansiere.
Det er rett og slett for svakt.
Skal heldigvis evalueres
Heldigvis skal ordninga evalueres når den løper ut 31. desember 2029. Inntil da må vi markedsentusiaster bare håpe på at forbrukstaket settes så lavt som mulig (gjerne under 3000 kWh/måned), og at kraftprisen faller så mye at de færreste ønsker å gå inn på ordninga.
Jonas Skaare Amundsen er områdeplanlegger i nettselskapet Arva. Han er utdannet innen miljøfysikk og energi ved NMBU og har bakgrunn fra stillinger i NVE, Statnett og Bodø Energi.
Ledige stillinger
Les mer:
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Halle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
Det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging, men alt kan ikke være like viktig, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
I 2026 er den reelle risikoen for nettselskapene ikke feilinvesteringer, men manglende investeringer, skriver Ronny Micalesen i Schneider Electric
