Feil driftsstans-insentiver gir samfunnsøkonomiske tap

Ifølge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har konsesjonærer i dag begrensede insentiver til å gjennomføre driftsstanser så raskt som mulig. Dermed kan de legge inn ekstra margin for å håndtere uforutsette utsettelser, eller ha ekstra god tid til å bli ferdig i tide.

– Om dette leder til at konsesjonærene søker om lengre perioder enn nødvendig, kan konsekvensen være at nettet driftes med økt risiko, begrenset overføringskapasitet eller at produsenter får pålegg om produksjonstilpasninger over lengre tid enn nødvendig, og dette kan igjen lede til samfunnsøkonomiske tap, skriver RME i en oppdragsutlysning som Energiteknikk har sett.

Over 8000 driftsstanser

RME har behov for en bedre forståelse av de ulike aktørenes kostnader ved gjennomføring av driftsstanser, slik at vi kan vurdere mulige tiltak for å forbedre effektiviteten.
RMEOppdraget er sendt til flere konsulentselskaper. Det går ut på å kartlegge de samfunnsøkonomiske kostnadene som følger av driftsstanser i kraftsystemet og identifisere tiltak for å oppnå en mer effektiv gjennomføring av driftsstansene.

Statnett som systemansvarlig samordner driftsstansene i kraftnettet. Driftsstansene meldes inn av Statnett som anleggseier, av nettselskap og av kraftprodusenter som skal ta komponenter ut til revisjon og gjennomføre vedlikehold eller oppgraderinger i sine anlegg.

I 2024 ble det rapportert 8590 driftsstanser med utkobling, inkludert de som senere ble avvist, avlyst eller trukket tilbake (250). Dette er over 800 flere enn i 2023, går det fram av Statnetts årsrapport fra systemansvarlig.

Ingen bedring

For å redusere konsekvensene er Statnett av avhengig av at konsesjonærene gjennomføre driftsstanser på de mest effektive tidspunktene. Det er et mål for Statnett å få meldt inn flest mulig driftsstanser så tidlig som mulig, for å sikre best mulig koordinering.

– På tross av tiltak for å forbedre dette de siste par årene, har det ikke vært noen bedring, skriver RME.

De siste tre årene har rundt 40 prosent av driftsstansene blitt meldt inn mindre enn tre uker før gjennomføring, rundt 20 prosent meldt inn mellom tre uker og tre måneder, 20 prosent mer enn tre måneder, mens de resterende 20 prosentene er meldt inn i konsesjonærenes årsplaner.

Ujevn fordeling

RME påpeker at gjennomføring av driftsstansene er noe ujevnt delt over året, der lite vedlikehold og oppgraderinger gjennomføres i juli måned, mens mye gjennomføres i andre tilstøtende måneder. Bakgrunnen for dette er primært ferieavvikling hos konsesjonærene og i leverandørmarkeder, men også høyere temperaturer og andre utenforliggende forhold.

I vintermånedene skyldes lav aktivitet vær og lave temperaturer, samt forventninger om høyere strømpriser, og dermed større produksjonsvilje og etterspørsel etter kapasitet i nettet.

– Det bør derfor vurderes hvorvidt en jevnere fordeling av arbeidet over året vil medføre lavere kostnader for samfunnet totalt sett, skriver RME.

Potensial for stor reduksjon

Gjennom samtaler med systemansvarlig og andre konsesjonærer har RME fått et bilde av at det er et potensial for å forbedre gjennomføringen av driftsstansene i Norge, og at det kan gi en stor reduksjon i samfunnsøkonomiske tap. Dette kan for eksempel gjøres gjennom raskere og mer effektive driftsstanser.

– RME har behov for en bedre forståelse av de ulike aktørenes kostnader ved gjennomføring av driftsstanser, slik at vi kan vurdere mulige tiltak for å forbedre effektiviteten. Derfor ønsker RME å gjennomføre en studie for å undersøke utfordringen nærmere og hvilket mulighetsrom som ligger i eventuelle forbedringer, skriver RME.

RME vil blant annet ha svar på hvor stort det ubenyttede potensialet er ved driftsstanser i juli og andre deler av året der det er færre driftsstanser, hvordan driftsstansene kan koordineres bedre og lage en metode for å kvantifisere de samfunnsøkonomiske tapene.

Les også:

Skal temperaturoppgradere rundt hundre ledninger

Les også:

Glitre brøt systemansvarsforskriften