Aasland i EØS-spagat om Norgespris

Energiminister Terje Aasland (Ap) er ikke er i tvil om at milliardene regjeringen vil bruke på innføringen av Norgespris er trygt innenfor EØS-avtalens statsstøtteregler og elmarkedsdirektiv.

I en Dagsnytt 18-debatt tirsdag slo han fast at det er lov å dele ut penger til husholdninger og at pengestøtten verken griper inn i engrosmarkedet eller «hvordan kraftprodusentene skal bruke krafta si».

Han skal ha «kort redegjort» for ordningen overfor EØS-tilsynet ESA og argumenterer med at ordningen ikke er spesielt annerledes enn strømstøtteordningen, som han mener ESA bør være godt kjent med.

Loven kom først nå

At ESA, så langt, ikke griper inn mot en ordning, betyr derimot ikke automatisk at ordningen er godkjent. Det er dessuten først nå at det konkrete Norgespris-lovforslaget foreligger, i hele sin bredde, og dermed eventuelt kan sees på av de relevante juristene.

Et interessant poeng er at Aaslands departement i selve lovproposisjonen «antar at enkelte energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme i dag kan bli vurdert som ulønnsomme etter innføring av Norgespris».

Proposisjonen går ikke i detalj om hvilke løsninger det er snakk om, men et produkt i et marked blir mindre lønnsomt etter statlig bruk av penger til å sponse de potensielle kundenes strømpris, lukter i utgangspunktet ikke godt i en EØS-sammenheng.

Det spenner også beina under Aaslands hardnakkede argumentasjon om at Norgespris ikke påvirker strømprisene nevneverdig. Hvis den ikke gjorde det, ville det vel ikke blitt mindre lønnsomt med alternativene til strøm?

Varmemarkedet finnes

At fjernvarme innlemmes i ordningen, med argumentasjon om at det er et konkurranseforhold mellom strøm og fjernvarme om varmekundene, innebærer dessuten at departementet anerkjenner at det finnes et varmemarked i Norge, med konkurranse om kundene. Hvor altså noen løsninger nå kan bli mindre lønnsomme.

At departementet i tillegg fastslår at virkningene er usikre, tyder heller ikke på en vannsikker analyse om liten påvirkning.

Hvordan Aaslands korte redegjørelse fant sted overfor ESA vet vi lite om, men ministerens ordvalg tyder ikke på en spesielt dyp konsultasjon rundt eventuelle problemer ordningen kan ha med statsstøtteregelverket og forholdsmessigkravet i elmarkedsdirektivet.

Svensk kritikk

Etter det Energiteknikk erfarer har også EU-kommisjonen har fått med seg Norgespris og skal ikke være spesielt begeistret for innretningen.

Det taler nok i den sammengen ikke i Aaslands favør at både Fornybar Norges svenske søsterorganisasjon Energiforetagen og TSO-en Svenska Kraftnät er sterkt kritiske til ordningen, som de antar vil påvirke svenske kraftpriser, altså prisene i et annet EØS-land.

Som juristene i CMS Kluge har påpekt, er det ifølge rettspraksis fra EU-domstolen i utgangspunktet ikke tillat med statlige inngrep som påvirker prisdannelse i kraftmarkedet.

Vil noen klage?

Debatten om Norgespris i lys av EØS-regelverket er både relevant og viktig, selv om den trolig i seg selv ikke er nok til å stanse ordningen. Det vil likevel bli svært interessant hvis noen av aktørene som rammes velger å klage saken inn til ESA, og dermed tvinger EØS-tilsynet til å se på saken formelt.

At Aasland i Dagsnytt 18 anklager CMS Kluge, som har skrevet et tjuesiders notat om hvordan Norgespris kan være i strid med EØS-avtalen, for et bestillingsverk på vegne av oppdragsgiverne, faller dessuten på sin egen urimelighet.

En første versjon av juristenes argumenter publiserte vi i Energiteknikk nemlig allerede onsdag 9. april.

Les også:

Norgespris kan være i strid med EØS-avtalen