Statkraft betaler 8,5 millioner til Fornybar Norge
Energiminister Terje Aasland understreker at også statseide selskaper står fritt til å delta i organisasjoner og uttrykke synspunkter på aktuelle problemstillinger.
Det er Aaslands tidligere regjeringskollega, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som har stilt et skriftlig spørsmål til energiministeren om hvor mye penger statseide Statkraft og Statnett bruker på Fornybar Norge og om han ser noen problemer med at de to deltar i lobbyorganisasjonen.
Bakgrunnen er at Vedum er sterkt imot at selskap som er hundre prosent statseide skal drive politisk påvirkningsarbeid mot eieren sin.
Kontingent basert på størrelse
Før helgen kunne Energiteknikk fortelle at Statnett bruker nesten 4 millioner kroner på sitt medlemskap, mens Statkraft ikke ville opplyse om tallene før Aasland fikk dem. De har han nå fått.
– Statkraft opplyser at konsernets samlede kontingent til Fornybar Norge for 2025 er på om lag 8,5 millioner kroner. Beløpet er basert på selskapets størrelse i Norge, skriver Aasland i et svar publisert fredag og legger til at Statkraft viser til at sammenlignbare selskaper vil ha kontingent av samme størrelsesorden.
Statkrafteide Skagerak Energi, som også er Fornybar Norge-medlem på egen kjøl, er ikke inkludert i dette beløpet.
Ikke næringspolitikk for Statnett
For Statnett tar Aasland i sitt svar bare med den delen av kontingenten som Statnett kaller “Fornybar Norge”-delen på 2,1 millioner kroner for 2024, og ikke “NHO-delen”, som var nær 1,8 millioner.
Begge delene betales inn til Fornybar Norge. Organisasjonen, som er NHO-medlem, har en todelt modell for kontingentbetalingen, men har ikke satt noen merkelapp på de to delene.
Aasland understreker at Statnett ikke deltar i de mer næringspolitiske aktivitetene til Fornybar Norge. Statkraft, på sin side, har etter det Energiteknikk forstår, ingen slike beskrankninger i sin deltagelse.
Er selvstendige selskaper
I svaret trekker Aasland opp rammene for statens eierskapsutøvelse, slik de fremgår av eierskapsmeldingen.
Staten har ulike roller i eierskapet, skriver Aasland, og skal bidra til å nå statens mål som eier, mens hensyn som ikke er begrunnet av dette skal fremmes med andre virkemidler. Staten som eier skal verken gi fordeler eller ulemper sammenlignet med selskap uten staten som eier og sånn sett ikke bidra til andre konkurransevilkår for selskapene.
– Selskapene hvor staten er eier, er selvstendige selskaper med egne styrer og ledelse som har ansvar for operasjonelle og strategiske beslutninger, herunder valg av hvilke sammenslutninger og organisasjoner selskapene velger å være en del av. Selskapene står også fritt til å uttrykke synspunkter og innspill på aktuelle problemstillinger, skriver Aasland.
Les mer:
En rekke organisasjoner og selskaper har sendt dokumentasjon til Esa som skal vise at norgespris gir høyere strømforbruk, milliardgevinster for kraftprodusentene og inntektsfall i grønne næringer.
RME sier inntektsreguleringen allerede har tatt høyde for kostnadene nettselskapene vil komme til å få som følge av ekstremvær og at generelle unntak kan svekke initiativ til forebygging.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell er glad for at stortingsflertallet ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av nettutbygging, men skulle gjerne sett konkrete tidsfrister.
Statnetts stopp for tilknytning av stort forbruk nord for Svartisen kan ikke løses med bedre overføring fra Helgeland, fastslår Linea og inviterer energiministeren på besøk.
Avfallsselskapet Bir legger karbonfangstplanen bort på grunn av manglende rammevilkår, men holder døra på gløtt hvis de skulle komme på plass.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
