NVE anbefaler konsesjon til Sarp 2

NVE anbefaler Energidirektoratet å gi Hafslund Produksjon AS og Sarpsfoss Limited tillatelse til å bygge Sarp 2 kraftverk i Sarpsfossen i Sarpsborg kommune.

Kraftverket skal bli det fjerde kraftverket i fossen, og øker årsproduksjonen i Sarpsfoss med 184 GWh til 1133 GWh.

Hafslunds planer om Sarp 2 kan imidlertid få alvorlige konsekvenser for råvanntilførselen for Borregaards bioraffineri på vestsiden, tett inntil fossen og Glomma, advarte Borregaard nylig.

Advarte Aasland

Problemet er at utbyggingen av Sarp 2 gir lavere vannføring i Glomma. Borregaard har klaget til både NVE og energiminister Terje Aasland om saken, slik Energiteknikk har omtalt. I sin innstiling setter NVE som forutsetning at Hafslund tar ansvar.

– NVE vil påpeke at det er Hafslunds planlagte virksomhet som utløser behovet for tiltak ved Borregaards råvannsinntak. Borregaard AS er en hjørnesteinsbedrift i Østfold-regionen, understreker direktoratet.

Stabil tilgang på prosessvann er helt avgjørende for virksomheten, påpeker NVE.

– Produksjonen stanser dersom tilgangen på vann opphører. NVE mener at en utbygging av Sarp 2 kraftverk, uten gjennomføring av nødvendige avbøtende tiltak overfor Borregaard, vil medføre uakseptable skader og ulemper – ikke bare for virksomheten, men også for lokalsamfunnet, arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen, skriver NVE.

Skal ikke berøres negativt

Derfor må det ifølge direktoratet legges til grunn i en eventuell konsesjon at det skal gjennomføres avbøtende tiltak «slik at Borregaard ikke blir negativt berørt som følge av utbyggingen».

På nåværende tidspunkt har ikke NVE tilstrekkelig grunnlag for å anbefale en bestemt teknisk løsning i innstillingen. NVE anbefaler derfor at det stilles vilkår i konsesjonen om at dette skal løses gjennom en avtale mellom Hafslund og Borregaard som sikrer at Borregaards interesser ivaretas i både anleggs- og driftsfasen til kraftverket.

– En slik avtale må være inngått og foreligge ved innsending av detaljplan, og vil være en forutsetning for at detaljplanen kan godkjennes, skriver NVE.

Behandler ikke fallrettighetene

Både Borregaard og Glomma Papp har stilt spørsmål ved om Hafslund har de nødvendige fallrettighetene på den nye strekningen som skal utnyttes i Sarp 2.

NVE påpeker imidlertid at søknaden omfatter tillatelse etter oreigningslova til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftverket, og at det ikke er søkt om tillatelse til ekspropriasjon av fallrettigheter.

– Fallrettigheter reguleres av vannressursloven § 13, som sier at fallrettighetene tilhører eieren av den grunnen vassdraget dekker. Dersom det er tvil om hvem som eier fallet, er dette i utgangspunktet et privatrettslig forhold mellom grunneierne, skriver NVE.

NVE vil ikke ta stilling til slike rettighetskonflikter uten at det foreligger en søknad om ekspropriasjon.

– Hafslund opplyser at de jobber med å dokumentere fallrettighetene og at de eventuelt vil sende en egen søknad om ekspropriasjon dersom det viser seg nødvendig. NVE ser derfor ingen grunn til å kreve en utredning av dette nå, men vil ta stilling til det dersom en slik søknad blir fremmet, skriver NVE.

Miljødirektoratet bekymret

Miljødirektoratet har vært kritiske til kraftverksplanene på grunn av negative konsekvenser for fisk, og vist til at Glomma opp til Vamma er et viktig ålevassdrag.

Sarp 2 vil gi økt slukeevne og dermed færre dager med overløp, slik at flere fisk vil gå gjennom turbinene istedenfor i overløp over dammen. Ytterligere utbygging av Sarpsfossen med Sarp 2 kraftverk kan ifølge Miljødirektoratet dermed gi betydelige skadevirkninger i forhold til dagens situasjon, hvis det ikke gjøres tiltak for tryggere nedvandring.

Miljødirektoratet viser videre til at det har vært en betydelig kunnskapsutvikling de senere år knyttet til vandringsløsninger for fisk forbi kraftverk, og peker på SafePass-prosjektet med mønsterpraksis som eksempel.

NVE maner til realisme

NVE mener derimot at «vurdering av tiltak må ta utgangspunkt i hva som er fysisk, praktisk og økonomisk gjennomførbart».

I fagrapporten om fisk og ferskvannsbiologi anslås det at et «fiskevennlig inntak», med vinklet inntaksrist og tilstrekkelig liten lysåpning (≤ 15 mm), ville utløse et behov for minimum 900 m2 grindareal for å oppnå tilstrekkelig lav vannhastighet (≤ 0,5 m/s).

– Det er rett og slett ikke plass til en slik konstruksjon på det svært begrensede arealet som Sarp 2 skal bygges på. NVE anser derfor ikke dette som et realistisk avbøtende tiltak, skriver NVE i sin anbefaling.

Snillere kaplan-turbiner

Hafslund har påpekt at det med store kaplanturbiner, som Sarp 2, generelt blir «lav» fiskedødelighet ved turbinpassering.

– NVE er enig med Hafslund i at store kaplanturbiner er langt å foretrekke fremfor francisturbiner, som kan ha opp mot 90 % dødelighet. Vi deler slik sett Hafslunds vurdering i at forholdene for nedvandrende fisk vil bli noe bedre ved utbygging av Sarp 2, selv om det ikke legges til rette for en trygg nedvandringsløsning slik høringspartene etterspør, skriver NVE.

NVE anbefaler at utbyggingen kombineres med miljøtiltak som økt minstevannføring i Ågårdselva og habitatforbedringer i elveløpet, både der og i hovedløpet av Glomma. Tiltakene vil blant annet styrke leveområdene for fisk og andre arter i vassdraget.

– Det er viktig å sikre gode gyte- og oppvekstvillkår for laksebestanden i Glomma. Vi mener at tiltakene i Ågårdselva vil kunne gi en klar forbedring for laksebestanden i vassdraget, og styrke de økologiske forholdene i elva, sier Carsten Jensen, seksjonssjef i NVE, i en melding.

Negativ nåverdiberegning

Kostnaden for å bygge kraftverket er beregnet til 2.028 millioner 2023-kroner. NVEs beregninger viser at Sarp 2 vil ha en negativ netto nåverdi på 541 millioner kroner i basisscenarioet, gitt 40 års restlevetid i eksisterende anlegg. Det henger ikke NVE seg opp i. Direktoratet mener det er viktig å se prosjektet i en større systemkontekst, noe ikke tradisjonelle nåverdiberegninger nødvendigvis tar høyde for.

Sarpsfossen utgjør i dag en betydelig flaskehals i Glomma- og Lågenvassdraget. Kraftverkene oppstrøms har høyere slukeevne enn de samlede kraftverkene ved fossen. Ved utbygging av Sarp 2 vil kapasiteten øke til 1.382 m³/s, noe som gir betydelig bedre samsvar med kapasiteten oppstrøms.

– Den økte tappekapasiteten vil samtidig legge til rette for en mer effektiv og fleksibel utnyttelse av reguleringsmagasinene i Mjøsa og Øyeren, og dermed styrke den samlede reguleringsevnen i hele vassdraget, skriver NVE.

Les også:

Sår tvil om Hafslunds eierskap til Sarp 2-fallet

Les også:

Hafslund hevder Sarp 2 kan være bra for fisken

Les også:

Miljødirektoratet sier nei til Sarp 2