Vår rolle i å bekjempe energi-desinformasjon

Strømbruddet på den iberiske halvøy 28. april 2025 – som nylig er bevist ikke å skyldes fornybar energi – har skapt en bølge av desinformasjon og feilinformasjon som søker å så tvil om fornybare energikilder og fremme fossile brensler og atomkraft.

Dette er ikke nytt – det har skjedd før i regioner med høy andel fornybar energi, som Texas og Australia. Ironisk nok reiste det nylige strømutfallet i Tsjekkia ingen bekymring om fossil- eller atomkraftproduksjon, selv om disse utgjør 80 prosent av den tsjekkiske energimiksen.

Peker på spenningsregulering

Etter strømbruddet i Spania hevdet mange gjennom sosiale og tradisjonelle medier at Spanias høye andel fornybar energi – særlig solenergi – skapte forhold med lavt treghetsmoment (lite roterende masse, lav inertia), noe som gjorde nettet ustabilt og utsatt for kollaps.

Dette narrativet ble offisielt og utvetydig motbevist av to uavhengige rapporter fra den spanske regjeringen og den spanske transmisjonssystemoperatøren (Red Eléctrica). Rapportene viser at strømutbruddet skyldtes problemer med spenningsregulering, ikke høy andel fornybar energi.

Videre peker også ENTSO-Es innledende uttalelser på spenningsregulering som hovedproblemet.

Tolkning og virkelighet

Til tross for rapportenes kategoriske konklusjoner holdt enkelte kommentatorer fast ved sine posisjoner, og gikk så langt som å hevde at de offisielle rapportene bekreftet hypotesen om lite roterende masse, noe som “rettferdiggjorde” deres opprinnelige synspunkter.

Faktisk er det motsatte sant: langt fra å bekrefte dette narrativet, vier Red Eléctrica en hel seksjon til å motbevise det, og regjeringsrapporten nevner ikke engang ordet “intertia”. Dette representerer et alvorlig gap mellom målbar, objektiv virkelighet og tolkningen av virkelighet – mellom fakta og fiksjon.

Mer enn roterende masse

Det er viktig å understreke at roterende masse faktisk bidrar til stabilitet, men stabil frekvens kan også sikres på andre måter. Mangel på roterende masse er langt fra den eneste faktoren bak et strømutfall.

Strømutfall kan stamme fra mange variabler, og moderne strømnett er designet for å tåle dem. Omfattende strømbrudd skyldes vanligvis et sammentreff av flere forhold.

Derfor starter alltid en transmisjonssystemoperatør en grundig undersøkelse etter et strømbrudd for å fastslå den faktiske årsaken. Det fantes altså ingen vitenskapelig dekning for å slå fast hva som hadde forårsaket strømutfallet bare noen timer etterpå. Allikevel var det nettopp dette som skjedde

Desinformasjonsproblem

Men dette er bare én side av et flerdimensjonalt desinformasjonsproblem. På temaer som vaksiner, klimaendringer og aktuelle hendelser blir vi stadig sjeldnere enige om hva sannheten er.

Denne uoverensstemmelsen forstyrrer det sosiale båndet i samfunnet og er en sårbarhet som allerede utnyttes av særinteresser og fremmede makter.

De siste ti årene har vi sett det stadig oftere, i valg, kriger og andre kriser.

Må ha bevis

Hva kan vi gjøre med det? Jeg mener vi kan handle på to nivåer:

På personlig nivå bør vi bli mer involvert, lære om dette problemet, snakke mer om det og holde hverandre ansvarlige for hva vi sier og skriver. Når vi står overfor potensielt falsk informasjon, må vi be om bevis.

Dette er særlig viktig hvis temaet faller innenfor vårt eget fag og arbeidsområde, da vi kan være noen av de få som kan evaluere styrken i bevisene. Vi må kreve at våre medborgere – både forskere, eksperter og andre, gjør klare skiller mellom meninger og evidensbaserte utsagn.

Kollektiv handling

På kollektivt nivå må vi utfordre våre venner, familie og kolleger, samfunnet for øvrig og ikke minst våre politiske representanter. Des- og feilinformasjon er potensielt den største utfordringen demokratier vil møte i de kommende tiårene. Det er derfor avgjørende at vi handler kollektivt, og det finnes flere muligheter:

1. Vi kan presse på for mer politisk handling hva gjelder regulering av algoritmer som brukes i sosiale medier, støtte initiativer som EUs digitale tjenestelov eller studere hva Brasil gjør. Vi må imidlertid balansere slike korrigerende handlinger med å redusere risikoene for regulatorisk overgrep og sensur – ideen er å muliggjøre et sunnere debattklima, ikke å hindre debatt.
2. Videre kan vi arbeide for informasjonskampanjer overfor offentligheten om hvordan man gjenkjenner falske nyheter på nettet, ikke bare på skolen, men til samfunnet generelt. Vellykkede eksempler finnes i Finland.
3. Vi kan også presse politiske institusjoner til å opprette og finansiere vitenskapelig forankret informasjon om temaer som er sårbare for desinformasjon. Canadas ScienceUpFirst for å adressere desinformasjon om vaksiner er et godt eksempel.
4. Til slutt kan vi bringe offentligheten inn i diskusjonen på en produktiv måte gjennom forum og paneler. Australia og Danmark har interessante eksempler på dette.

Premierer støy over bevis

Slik medielandskapet vårt fungerer i dag, lønner det seg å lage mest mulig støy fremfor å presentere solide beviser dersom målet er å påvirke den offentlige debatten på kort sikt.

Klikk og oppmerksomhet belønnes høyere enn fakta. Vi kan imidlertid endre dette.

På samme måte som virus ikke kan spre seg i organismer med et sterkt immunforsvar, kan feilaktige eller villedende påstander ikke spre seg i et samfunn med informerte, engasjerte og forpliktede borgere.

Antonio Seijas Fernandez er seniorkonsulent innen strategi og energimarkeder i DNV.