Nullutslippssamfunnet krever mer enn ny kraftproduksjon
Mens norgespris legger til rette for økt strømforbruk, vil forskningssenteret InterPlay finne måter for å avlaste kraftsystemet, skriver Hanne Kauko, Magnus Askeland og Sverre Stefanussen Foslie i Sintef Energi.
Av Hanne Kauko, Magnus Askeland og Sverre Stefanussen Foslie, Sintef Energi
Overgangen til nullutslippssamfunnet vil kreve store mengder strøm. Det er spesielt transport- og industrisektorene som er avhengige av elektrifisering for å redusere bruken av fossile brensler. Dette vil kreve både økt kraftproduksjon og utvidet nettkapasitet, som begge fører til betydelige naturinngrep.
Minst like viktig er det derfor å redusere behovet til strøm der vi kan – for å unngå unødvendige naturinngrep, redusere kostnader og gi nye forbrukere tilgang til ren energi raskere.
Effektivisering eller omlegging
Strømbehovet kan reduseres gjennom energieffektivisering eller -omlegging. I Norge er oppvarming av bygg stort sett basert på elektrisitet, noe som gir høye effekttopper om vinteren.
Energioppgradering, bruk av effektive varmepumper og omlegging fra elektrisk oppvarming til fjernvarme er viktige tiltak for å få ned både det totale elektrisitetsbehovet og spesielt topplastbehovet.
Et tredje, viktig tiltak for å redusere effekttopper er industri.
Må se på samspill
Hvilke tiltak som er mest effektive i et område, avhenger av hvilke typer sluttbrukere som finnes der, samt hvilke energibærere og energikilder som er tilgjengelige.
Finnes det fjernvarme i området, og hvilke energikilder er varmeproduksjonen basert på? Er det forventet en stor økning i bygningsmassen, eller er det transport eller industri som vil kreve mest energi i fremtiden?
For å svare på disse spørsmålene, trenger vi en helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle sluttbrukersektorene og energikildene, og samspillet mellom disse.
I forskningssentret InterPlay er det nettopp dette som er formålet. InterPlay vil utvikle åpne verktøy for helhetlig energisystemplanlegging – for å tillate avkarbonisering av energisystemet til en lavest mulig kostnad for både samfunnet og naturen.
Tre regioner
InterPlay ser på utvikling av energisystemet, med hensyn til alle sektorene, på tre ulike nivå: Nordsjøen med kobling til Europa, Norge som helhet, og spesifikt på tre regioner – Bodø, Orkland og Oslo.
I Bodø fokuserer forskerne særlig på avkarbonisering av transport, både til lands, vanns og i luften.
Orkland er et industrisamfunn med lang tradisjon for utnyttelse av overskuddsvarme, hvor reduserte utslipp og økt verdiskapning vil kreve mer energi – noe som kanskje kan dekkes av enda bedre bruk av overskuddsvarme?
Hvor mye kan reduseres?
Det sentrale spørsmålet for Oslo er hvor mye kan energieffektivisering og videreutvikling av fjernvarmesystemet redusere topplastbehovet for strøm – og til hvilken kostnad – for å få plass til elektrifisering av transport og bygg- og anleggsplasser.
InterPlay skal gi konkrete svar på hvilke investeringer som monner mest for å støtte utvikling av energisystemet i en retning som reduserer kostnader, utslipp, og naturinnvirkninger. I tillegg jobber sentret med rammevilkår som støtter slik utvikling.
Norgespris er et eksempel på det motsatte.
Dette er InterPlay |
|
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Halle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
Det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging, men alt kan ikke være like viktig, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
I 2026 er den reelle risikoen for nettselskapene ikke feilinvesteringer, men manglende investeringer, skriver Ronny Micalesen i Schneider Electric
