Stans planene om eksportbegrensing

Kommentar fra Øyvind Zambrano Lie, redaktør i Energiteknikk

EU-kommisjonen mener Norge ikke har rett til å begrense eksporten av kraft gjennom utenlandskablene, melder TV2.

Som kjent arbeider norske myndigheter med en styringsmekanisme som skal begrense krafteksporten til utlandet for å sikre den nasjonale forsyningssikkerheten.

EU-kommisjonen mener Norge har rett til å skjerme kapasiteten i flerårsmagasiner, for eksempel gjennom innføring av krav til minstefylling. Men å begrense kraftutveksling i det indre markedet for elektrisitet er noe helt annet. De nordiske systemoperatørene er også kritiske til Norges planer.

Energiminister Terje Aasland (Ap) viker imidlertid ikke, og står fast på at han vil utvikle en styringsmekanisme som gjør at når magasinfyllingen faller under et visst nivå, skal eksporten begrenses.

Skader transittflyt og balansering

Som Energiteknikk har omtalt, gikk Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE langt i å advare mot slike eksportkutt. En ting er den opplagte risikoen for at det vil bli innført mottiltak. Noe annet, som ikke har vært oppe i debatten, er en rekke praktiske problemer et slik tiltak vil føre med seg.

Ett eksempel er transittflyten. I perioder er det full eksport av kraft til noen områder, og import av kraft fra andre. En eksportrestriksjon vil kunne legge en begrensning på denne type transittflyt, «som i liten grad vil påvirke forsyningssikkerheten i Sør-Norge, men som vil kunne være vesentlig for naboland i en situasjon med potensiell knapphet på kraft», som RME formulerer det.

Skal Norge da tillate import fra ett land og samtidig nekte å sende kraften videre til et annet? Ikke rart våre nordiske naboer og resten av Europa rister på hodet.

Et annet problem RME tar opp, er at det vil bli vanskeligere å balansere nettet. På AC-forbindelsene i Norden flyter kraften minste motstands vei, og det vil være behov for utveksling av strøm for å balansere kraftsystemet.

Eksportrestriksjoner på forbindelsene til våre nordiske naboland «kan få betydelig innvirkning på driften og forsyningssikkerheten i det nordiske kraftsystemet», skriver RME.

Finnes alternativer

Det finnes derimot en mulighet for å bedre forsyningssikkerheten, som EU altså vil tillate, nemlig at Norge innfører produksjonsbegrensninger når viktige flerårsmagasiner blir for tomme.

Det er flere måter å gjøre dette på, som vil innebære nybrottsarbeid hvor det også kan oppstå noen ulemper. Men i RMEs rapport går det tydelig fram at disse inngrepene vil være langt mindre problematiske enn å innføre eksportbegrensninger.

Energiteknikk har spurt Olje- og energidepartementet om de derfor heller bør begrense seg til slike produksjonsbegrensninger for magasinene, uten å få substansielle svar.

Bør prioritere redesign-debatten

Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke olje- og energiminister Terje Aasland allerede nå sier at eksportrestriksjoner er uaktuelt (i andre tilfeller enn der man står i en akutt situasjon, da vil slike tiltak selvsagt være lov).

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva regjeringen her vil. Det kan virke som om den forsøker å tekkes de som krever eksportstopp for å få ned kraftprisene, og at ikke forsyningssikkerhet lenger er bekymringen.

Nå tar EU grep for å gjøre noe med kraftprisene, og vil redesigne kraftmarkedet. En rekke ulike modeller har vært nevnt, og flere av dem vil helt sikkert kunne få innvirkning for den norske vannkraftproduksjonen.

Om ikke annet av ren egennytte bør Norge legge bort eksportkutt-planene nå, og heller bruke det vi har igjen av goodwill på å forsøke å påvirke de langt viktigere samtalene om framtiden til Europas felles kraftsystem.