stein arne bakken
Publisher i Energiteknikk, Stein Arne Bakken. Foto: Tore Halvorsen

Økonomien til de ulike type aktørene i den ellers så bunnsolide energibransjen er preget av store ulikheter.

  • Stein Arne Bakken

Kraftprodusentene kan vise til gode inntekter, med eventyrlige resultater for enkelte, mens nettselskapene er sikret solide overskudd gjennom myndighetenes inntektsregulering så lenge de driver sine nett noenlunde effektivt.

Men energientreprenørene, de som skal bygge kraftnett, opplever situasjonen helt annerledes. Deres hverdag er preget av beinhard konkurranse om et fåtall oppdrag og små marginer.

Alle de sju største entreprenørselskapene, med unntak av Otera Infra, har hatt nedgang i driftsinntekter fra oppdrag i nettet de siste tre årene. Jevnt over hadde selskapene marginale resultater.

Det haster

I de mange reportasjene som har vært i dette bladet om entreprenørselskapene de 10-15 siste årene, har gjennomgangstonen vært svak økonomi, beintøff konkurranse, prispress og oppdragstørke. Samtidig har ledelsen uttrykt håp om at aktiviteten skulle ta seg opp etter langvarig investeringstørke. Men den store «take off» har latt vente på seg, selv om nettet er blitt stadig eldre og komponenter har passerte sin tekniske levetid.

Nå ropes det på alle kanter i samfunnet på at det må bygges mer fornybar kraft og nett, for å kunne møte den store elektrifiseringen og det grønne skiftet. Senest ble dette uttrykt i et krystallklart budskap fra Energikommisjonen, som også påpekte at dette haster: «Vi har dårlig tid, vi må opp i et tempo vi aldri har sett før».

Les også: Eviny Solutions-sjefen mener nettselskapene er for konservative

Ris til egen bak

Med dette som politisk bakteppe, har mange entreprenørselskaper vært nødt til å si opp folk fordi de mangler oppdrag. Flere sliter for å overleve i den tøffe konkurransen om et fåtall jobber. Dyktige fagfolk har mistet troen på at «fremtiden er elektrisk», de har gått over til andre bransjer, for å bygge vei og jernbane…

For den økonomisk solide og fremtidsrettede energibransjen er dette en bisarr situasjon. Den omgir seg med en leverandørindustri som sliter tungt. Nettselskapene, med sine ambisiøse innkjøpssjefer, har lykkes godt med å presse prisene, foruten at investeringslysten nok ikke har vært særlig påtrengende hos ledelse og de offentlige eierne.

Nettbransjen har laget ris til egen bak.

Mangler dialog

Det er tydelig at nettselskapene i liten grad har gått i dialog med entreprenørene og gitt dem mer forutsigbare rammer når det gjelder oppdrag, slik vi ser i andre bransjer, eksempelvis i offshorenæringen. Det skal bygges mye nett her i landet, oppgavene er formidable, og det forutsetter et nært og tillitsfullt samarbeid mellom netteiere og entreprenørselskap.

Nå ser entreprenørene endelig et lys i tunnelen. Etter flere år med mangel på oppdrag, har jobbene begynt å komme inn. De forbereder seg på at mange forespørsler vil komme etter sommeren.

Mister fagfolk

Ifølge NVE ser det ut som nettselskapene kommer til å øke investeringene i det regionale distribusjonsnettene betydelig i forhold til foregående år, fra rundt 3,5 milliarder kroner dette året, til rundt fem milliarder kroner i 2024 og 2025.

Det lover godt. Nå skal det endelig bygges mye nett. Vi ser slutten på en langvarig oppdragstørke.

Skåret i denne gleden er om entreprenørselskapene har tilstrekkelig kapasitet til å kunne gå løs på denne store oppgaven, etter på ha blitt sulteforet på oppdrag og mistet mange dyktige fagfolk.

Les også: Eskil Solberg får flying start som ny Linka-sjef